Meny Lukk

Detektiv Downs søker oppdrag

Detektiv Downs – Regi: Bård Breien – Friland – 1 t. 27 min.

Detektiv Downs med sine klienter.
Detektiv Downs med sine klienter.

Om regissøren
Bård Breien er kjent for å ha regissert og skrevet Kunsten å tenke negativt (2006), en svart komedie om funksjonshemmede mennesker i terapi. Filmen fikk mye oppmerksomhet, og Breien fikk regiprisen i Karlovy Vary. Syv år senere er han tilbake med Detektiv Downs.

Handling
Robert Bogerud (Svein André Hofsø Myhre) har innredet rommet sitt som et detektivkontor. Han kler seg som Humphrey Bogart, drikker whisky og vanker på byens skyggeside. Når han får et jobbtilbud, sier han rolig: “Møt meg i horestrøket”. Klientene forsvinner dessverre fort når Robert vil snakke om følelser. Dette er nemlig hans spesielle metode. Én dag får likevel Robert et oppdrag: Å finne en savnet skøyteløper.

Lekkert smekkert
Åpningen på Detektiv Downs er en snasen lek med detektivklisjéer og film noir. Mise-en-scène i denne filmen er generelt svært god. Det er lekre rekvisitter, kostymer og locations. Å legge innspillingen til Tsjekkia var slik sett et godt grep. Jazzmusikken til Chris Minh Doky kler filmen perfekt. Detektiv Downs er en visuell godbit. Hadde fortellingen vært en seriøs thriller, ville dette vært fabelaktig. Dessverre er ikke dette tilfelle, og det er overraskende at Friland Film har gitt dette manuset grønt lys.

Over stokk og stein
Etter den flotte åpningen var jeg klar for en intrikat krimgåte med mye humor, men herfra gikk det dessverre over stokk og stein. Vi blir introdusert for noen merkelige bikarakterer, som attpåtil er ganske dårlig spilt. Plotet er skuffende lite spenstig. Det er usikkert hva filmen prøver å være; ofte føles det som en barnefilm, men plutselig kommer det scener med svært “voksne” emner. Jeg har dessuten problemer med fremstillingen av karakteren med Downs syndrom. Selv om han agiterer for mer kjærlighet, og leverer varm humor, er karakteren også forvirret, lite dyktig og konstant kåt. Når han på et punkt ikler seg dameklær, får jeg en guffen følelse.

Detektiv Downs faller mellom to stoler. Den er for banal for voksne, for snuskete for barn. Det er mye bra her, men alt i alt blir den dessverre for virrete og ufokusert.

Relaterte innlegg