Etter de storslagne Profeten og Rust og bein, returnerer Jacques Audiard tilbake til Cannes-festivalen og tar med seg den gjeveste prisen for hans nyeste film Dheepan, oppkalt etter hovedkarakteren i dette verket. Dheepan er en frihetskriger i Sri Lanka, men siden slaget under borgerkrigen er snart tapt, må han flykte. Han tar med seg to fremmede, ei dame og ei jente, for å søke asyl i Frankrike og utgi seg som en familie (og påtar nettopp navnet Dheepan). Her begynner han å jobbe som en portvokter og gjør vaktmesterarbeid for boligblokken. Dessverre er det nettopp her i Frankrike de virkelige problemene begynner, ikke bare på språk og miljø, men gjengkriminaliteten i boligblokkene i det fattige forstedet de bor og jobber i.
I motsetning til fjorårets Gullpalme-vinner Vintersøvn, som jeg synes var litt i lengste laget, er Dheepan utrolig kompakt. På en spilletid på under 2 timer er den engasjerende fra start til slutt, med en historie- og karakterutvikling som starter som et politisk og sosialrealistisk drama og ender som en kaldblodig, nervepirrende thriller. Jeg var overrasket over hvor engasjerende den kunne være, men likevel få frem flere nyanser rundt slående skuespillerprestasjoner. Den viktigste trioen får mye rom i historien, hvor hver av dem reagerer på konfliktene og problemene på hver deres måte. Hver eneste karakter i boligblokkene har også sin historie, selv om flere av de har få scener, men de viser mye som man bare kan lese av dem kun av noen få replikker.
Audiard viser godt de dagligdagse problemene og hvordan livet ikke er en dans på roser i Frankrike heller. Han gir oss ingen tittelkort om hvor i landet de befinner seg i, ei heller hvor lang tid det går mellom hver sekvens, og det liker jeg veldig godt. La oss smake litt på uvissheten og la oss finne det ut selv ved å studere filmen istedenfor å ha påtrengende “exposition”. I Dheepan ser vi, scene for scene, hvor mye flinkere Dheepan og “kona” blir i det franske språket, som gir oss teorier om hvor lenge de har vært der uten å faktisk si det.
Lyd og billedbruk er admirabelt. Kameraet svever på en måte jeg sjeldent ser, ofte fremhever de realistiske pregene ved boligblokkene (den lar oss ligge så nærme mulig trappetrinnene i mange av trappescenene og sjeldent vise oss hvor karakterene går fra A til B). Dette gjør også de scenene i siste akt, som jeg ikke skal spolere, veldig interessante på hva de velger å vise og ikke vise.
Istedenfor et overprodusert lydteppe, som skal høres behagelig ut for seeren og la dem glemme lyddesignet, bruker Dheepan et levende og distinkt lydspor, hvor enkeltlydene står frem. I det skudd fyres, er man som transportert rett inn i skuddlinjen, når kulene fyker av gårde og risper i øregangen din. Det hele bidrar til et realistisk bilde av boligblokklivet.
Dheepan viser på ærlig vis hvordan man ikke kan forlate fortiden sin, uansett hvor langt man flykter, for denne virkeligheten er ikke særlig mye mer rettferdig her enn i Sri Lanka. Tidligere Gullpalme-vinnere er kanskje ikke filmer for alle, men Dheepan kan engasjere hver eneste tilskuer. Enten du ser etter subtile nyanser i karaktertrekk og temaer som frykt og fattigdom, eller om bare ønsker en engasjerende historie, så vil du få en virkelighetsnær opplevelse hvor både karri og gurkemeie kan praktisk talt luktes gjennom kinolerretet.
Dheepan – Regissert av Jacques Audiard; skrevet av Jacques Audiard, Noe Debre, Thomas Bidegain; med Antonythasan Jesuthasan, Kalieaswari Srinivasan, Claudine Vinasithamby, Vincent Rottiers, Marc Zinga.
Spilletid: 1 t. 49 m. Land: Frankrike. Premiere: 6. november 2015. Aldersgrense: 15 år
