“Down with the King” har visninger:
fredag kl 11/3 kl 18.00 og søndag 13/3 kl 12.00
I “Down with the King” gjør Freddie Gibbs sin skuespiller-debut. Han spiller rapperen MercMoney (Gibbs) som har flyttet til et avsidesliggende hus i skogen. Her skal han prøve å komme ut skrivesperren sin ved komme seg bort fra alle stressmomentene i storbyen. Merc forsøker så godt han kan å skrive ny musikk, men foretrekker egentlig å henge på nabogården med sine nye venner.
‘Gangster-Rap’ er kanskje en av musikksjangrene jeg personlig er minst interessert i, men jeg ble veldig positivt overrasket av Down with the King. Det er på mange måter en «fish out of water» historie, kontrasten mellom rapperen og omgivelsene byr på masse humor uten falle inn i slapstick. Merc går på turer og mater grisene mens han prøver å finne ut om det høres kulest hvis han rapper «pussy bitch» eller «bitch pussy».
Men under humoren og kulturkræsjen ligger det en sårere historie om å tvile på egne evner. Merc vil aller helst legge opp som rapper, men manageren hans sier tydelig fra om at det er en umulighet. Gibbs gjør en strålende skuespillerprestasjon, og hadde jeg ikke lest på forhånd at han egentlig er rapper ville jeg nok trodd han var skuespiller.
Historien og skuespillet er filmens sterkeste sider. Visuelt opplevde jeg at noen av bildene dro meg litt ut av handlingen uten at det virket intensjonelt, men for det meste er også kinematografien sterk. Et par av relasjonene i filmen utvikler seg unaturlig fort, men skuespillet er såpass sterkt at filmen slipper unna med det. Særlig vennskapet mellom Merc og bonden Bob ( er et lyspunkt som både byr på humor og drama.
Down with the King er en veldig underholdene film, men allikevel med et underliggende alvor, og man trenger på ingen måte være
"Down with the King" regissert av Diego Ongaro. Spilletid: 1 time og 40 minutter. Land: USA.
