Meny Lukk

En maktdemonstrasjon i propaganda

Skrevet av: Martin T. Johannessen

Stem nei – Regi: Pablo Larraín – Fabula

gael-garcia-bernal-no

Chile, 1988 – presset mot diktatoren Augusto Pinochet øker, og den 5. oktober avholdes en omfattende folkeavstemning i landet. For første gang på flere år skal folket selv få bestemme, de skal stemme “ja” eller “nei” til Pinochet og diktatur.

Stem nei handler om dagene før det endelige svaret. Vi befinner oss i kullissene, hopper mellom regime og opposisjonens kyniske forsøk på å overbevise befolkningen. Gael Garcia Bernal spiller reklamemannen René Saavedra. René tilhører “nei”-siden, men har aldri kjent diktaturet personlig på kroppen. Han er en handelsreisende reklamemann, og har til sammenligning med hans kolleger en helt annen tilnærming til arbeidet med valgkampvideoene. Han ønsker et fokus på glede, på regnbuer, på catchy jingles og cheesy musikk.

Renés tilnærming speiler også filmen som helhet. Stem nei føles aldri tung og vond, til tross for at tematikken den berører er nettopp det. De sterke følelsene står ikke i sentrum, da arbeidet med valgkampvideoene i stor grad er styrt av René, som mest av alt er opptatt av reklamefilmenes visuelle uttrykk og positive budskap. Og det ligger et viktig poeng her: Kanskje man i enkelte sammenhenger må vri og vende på følelsene for å få et medium til å fungere helt optimalt? Kanskje det som føles fælt i det virkelige liv ikke nødvendigvis funker like godt på film?

René er ikke forut for sin tid, disse tankene har blitt tenkt tidligere, men likefullt er de like gjeldende – både i reklame- og filmøyemed. Regissør Pablo Larraín glemmer ikke dette, og unngår i likhet med René å la følelsene få ta overhånd i Stem nei. I filmen presenteres vi for et dempet og realistisk bilde av valgkampen, de sterke følelsene forblir et bakteppe og klines aldri utover lerretet. At filmen er skutt med videoutstyr som var vanlig på 1980-tallet bygger opp under nevnte. Kornete bilder og overeksponerte sekvenser skaper et autentisk og dokumentarisk bilde av Chile anno 1988.

I Stem nei overdøver gleden smerten. Det funker ypperlig.

Relaterte innlegg