Iron Man 3 – Regi: Shane Black – Marvel Studios og Paramount Pictures
Mye har skjedd siden Iron Man 2 ble gitt ut i 2010, både innad i filmens eget univers og her ute i det virkelige liv. Først og fremst har Jon Favreau gitt regissørstolen videre til Shane Black, noe som fører til en litt annen Iron Man enn den vi er kjent med.
Tony Stark sliter med å bearbeide hendelsene i New York (fra The Avengers, 2012). Han har angstanfall og søvnproblemer. Når terroristen Mandarin starter en bombekampanje mot USA og flere av Starks nærmeste havner i fare må han nok en gang ut i ilden, bokstavlig talt.
Robert Downey Jr. og regissør Black gir oss en betydelig nedstrippet Tony Stark og Iron Man, og dette er på mange måter greit. Karakteren føles mer nyansert nå enn hva han har vært i de tidligere filmene (inkludert tidligere nevnte The Avengers). I tillegg presterer både Sir Ben Kingsley og Guy Pearce sterke roller som The Mandarin og Aldrich Killian respektivt.
Dessverre så er det et par ting som drar meg litt ut av illusjonen. Først og fremst så er det en del plothull som rett og slett blir brutalt ignorert. Når Marvel har sydd alle filmene sine inn i et felles univers, så er det litt lavmål at de ignorerer dette helt til det passer plottet. Filmen fortjener bedre enn som så.
Ellers er filmen en fornøyelse, og de heftige actionscenene er godt klippet. På tross av sine drøye 130 minutter kjedet jeg meg aldri, og jeg fikk aldri følelsen av at filmen ble for lang.
På tross av sine feil leverer Iron Man 3 det vi blir lovet. Godt skuespill og et sunt bytte av regi har gjort filmen godt.
