Star Trek: Into Darkness – Regi: J.J. Abrams – Paramount Pictures
På tross av min store fascinasjon for science fiction filmer har jeg aldri vært en særlig fan av Star Trek, eller Trekkie om man vil. Til det har kildematerialet rett og slett vært for massivt. Det har vært for mye å sette seg inn i med elleve filmer og to TV-serier. J.J. Abrams har med Star Trek (2009) og nye Star Trek: Into Darkness åpnet serien for en ny generasjon.
For det er ingen tvil om at Star Trek: Into Darkness strekker seg etter nye fans. Etter at tidsflørten i forrige film åpnet for muligheten til å lage universet helt på nytt, har Abrams og manusforfatterne gjort nettopp dette. Ett år etter hendelsene i forrige film mister Capt. Kirk nok en gang kontrollen over USS Enterprise, samtidig som et terrorangrep ryster føderasjonen.
Gjennom jakten på gjerningsmannen John Harrison, spilt mesterlig av Benedict Cumberbatch, introduseres vi for gamle fiender med en ny vri. Det er godt å se at ingen forkunnskaper er nødvendige for å nyte filmen. Samtidig får man seg et par aha-opplevelser om man har litt innsyn i det foregående materialet.
Som sagt så spiller Cumberbatch strålende i filmen. Hans motivasjon til å angripe føderasjonen kommer godt frem og på en flott måte bygger vi sympati med karakteren. Chris Pine gjør en god rolle som Kaptein Kirk og Zachary Quinto overbeviser som Spock, en rolle det neppe er lett å leve opp til.
Star Trek fikk en del kritikk for effektene, i all hovedsak den overdrevne bruken av lens flare. Jeg kan med glede melde om at Into Darkness er så og si fritt for fenomenet. Filmen leverer alt fra rene, steriliserte og hvite futuristiske miljø til mørke ruiner med en post apokalyptisk følelse. Om det er noe jeg må pirke på så er det 3D-effektene. Jeg er skuffet over at Abrams lot seg overtale til å konvertere filmen til 3D i etterkant. Dette gjør den til tider unødvendig mørk, og tekstingen er som alltid irriterende og distraherende.
Star Trek: Into Darkness introduserer det massive universet til en ny generasjon Trekkies, og fungerer på samme tid godt som en egen Sci-Fi-opplevelse.
