Meny Lukk

Grei krim som ikke skiller seg ut

Fasandreperne – Regi: Michael Nørgaard – Nordisk Film – 1 t. 59 min.

475034.jpg-r_640_600-b_1_D6D6D6-f_jpg-q_x-xxyxx

Krimhistorier, da spesielt fra våre naboland, ser ut til å ha eksplodert i popularitet i løpet av de siste årene. Rekken med filmer og fortellinger som har blitt filmatisert begynner å bli utrolig lang. Et utall antall Walander-historier, Varg Veum og nå helt sist i rekka, Fasandreperne, basert på boka av Jussi Adler-Olsen.

For 20 år siden ble et tvillingpar drept. Deres far tror ikke saken er oppklart riktig enda og oppsøker etterforsker Carl Mørck (Nikolaj Lie Kaas) før han tar livet av seg selv. Mørck og hans assistent, Assad (Fares Fares), tar opp saken og finner et par uoverensstemmelser. De blir dratt inn i en stadig mørkere sak som river opp i fortiden og setter nytt lys på hva som kan ha skjedd for 20 år siden.

Fasandreperne prøver på ingen måte å finne opp sjangeren på nytt. En kjenner vil nok uten tvil ha hatt følelsen av å ha sett dette fra før. Plottet blir dessverre litt for forutsigbart for min del, og alle stereotyper man er vandt til eksisterer her. Vi har den plagete etterforskeren i Mørck, hans lojale assistent i Assad, en foretningsmann med tvilsom fortid og et vitne de er nødt til å finne før tiden renner ut.

Det filmen kanskje mangler i originalitet tar den heldigvis igjen i skuespillerprestasjoner. Nikolaj Lie Kaas gjør en strålende jobb som Carl Mørck. Han går godt overens med rollen som en etterforsker som er litt på kanten. Fares Fares gjør det også greit som Assad, men jeg føler at rollen hans lett kunne ha fått litt mer dybde, slik som det er nå er det rett og slett litt for overfladisk, mens Danica Curcic får mer spillerom som Kimmie Lassen, en kvinne som kanskje har opplevd litt for mye.

For min del sliter jeg litt med å skille Fasandreperne ut i fra mengden med krim man kan få sett på TV2 en sen høstkveld. At Fasandreperne skal havne på kino, og de ikke er for meg er litt uforståelig. Jeg skal dog likevel ikke nekte på at dette er en god krimfortelling, som helt sikkert passer perfekt å kose seg med nettopp en mørk høstkveld med et glass vin.

Relaterte innlegg