Meny Lukk

Tamt gangstermelodrama

Haram – Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen – Curry Film – 1 t. 40 min.

Elias Ali og Katharina Gjesdal i Haram

Omar (Elias Ali) er en norsk-pakistansk smågangster fra Oslo, som bor alene med sin far, en gatekjøkkeneier. Ved en ren tilfeldighet oppdager han at hans antatte avdøde søster Amina (Hina Zaidi) er i live, som visstnok gikk bort for ni år siden, og Omar lærer at hun flyktet fra sitt eget arrangerte bryllup. Etter nyhetene om hans søsters tilværelse i det lokale pakistanske miljøet, blir han presset av faren til å finne og drepe henne for å gjenvinne respekt og ære.

Ulrik Imtiaz Rolfsen har et godt og solid tema for sin film, men det virker ofte gjennom filmens gang at han ikke helt vet selv hvordan han ønsker å utforske, og å fremføre resultatet. Mange av sekvensene er bortkastet og tjener lite til filmens verdi og handling. Tid som kunne vært brukt til å utvikle de lite inspirerende rollefigurene vi blir presentert for, og i rollefigurene mangler det mye. Spesielt psykologien bak dem, men også scenetid til å bli bedre kjent med rollene deres. Det er Omar som blir plassert i rampelyset, og vi er ment til å følge ham og hans indre konflikt, men sentrale personer i hans liv blir skjøvet bort av manuset til fordel for Omars tid på lerretet, som ikke helt heller oppnår ønskelig resultat.

Skuespillerprestasjonene er flate og følelsesforlatte. Noe som mest sannsynlig kommer av det tynne arbeidet gjort av manuset. Som publikum er vi ment å føle sympati for Omar og hans indre konflikt i familien sin, men vi blir ikke kjent med familien godt nok, og ikke søsteren hans heller. Omar selv er en usympatisk person og det er vanskelig å føle noe medlidenhet for ham og måten han holder på.Filmen vet ikke selv hva den ønsker å være. Prøver den å være en gangsterfilm? En dramafilm? Samfunnskritisk? Dessverre er den ingen av delene, for ingen av de nevnte temaene kommer særlig godt fram, blir ikke utdypet nok eller presentert på en godt nok utfylt måte.

Det Harams regissør har gjort bra er kinematografien. Scenene er godt koreografert og settet er kjempebra. Kamerateknikk og lydbruk holder god kvalitet, men dette er dessverre ikke nært nok til å redde filmen i sin helhet.De som håper på å se noe som ligner på Izzat vil nok bli skuffet og ikke finne det i denne, og mest sannsynlig ikke noe annet heller.

Relaterte innlegg