Meny Lukk

Rørende, men forutsigbar

Historien om Marie (Marie Heurtin) – Regi: Jean-Pierre Améris  – Frankrike – 1 t. 34 min.

HNwdi

I en landsby i Frankrike finner vi Marie, ei døvblind tenåring. Foreldrene er frustrerte, for de greier fremdeles ikke å kommunisere med henne, så den beskjedne faren sender henne til Larnay-instituttet, hvor katolske nonner lærer døve barn tegnspråk. De har aldri hatt ei døvblind jente før, og når Marie er så rampete og ustyrlig, er hovednonnen særdeles skeptisk til å ta henne imot. Søster Marguerite har derimot troen på jenta og bestemmer seg for å la henne bo der og gjøre alt for at hun skal lære seg å kommunisere.

Historien om Marie er basert på ekte hendelser og Marie gikk gjennom mange av de samme problemene som verdenskjente Helen Keller, som var født fem år tidligere. Hva filmen gjør er å følge de klassiske sporene for en såkalt awards-bait. Det her har ingrediensene som alltid slår an. Historisk drama på 1800-tallet, ei protagonist som blir mobbet for hennes funksjonshemming, ei godhjertet karakter som ønsker å hjelpe, ingen tror på at det vil gå (spesielt den klassiske, stive og stereotypiske hovednonnen), de går gjennom tunge tider, men det går fint til slutt. Jeg mister virkelig litt interessen. Det blir litt kjedelig, forutsigbart og formulaisk.

Noen ganger kjøper jeg ikke helt motivasjonen til karakterene. Vi lærer helt i begynnelsen at Marguerite har en dødelig sykdom, men hun velger likevel den fryktelig stressende jobben. Det er jo et klassisk scenario, men sykdommen blir nesten glemt i filmen og situasjonene blir veldig repeterende. Scene etter scene ser vi praktisk talt det samme, og jeg kan gjette meg til når de endelig får det til å fungere med Marie.

Alt løftes opp av en troverdig og rørende prestasjon av Ariana Rivoire som Marie. Ariana er faktisk både døv og nykommer i skuespillerfaget. Det er helt fantastisk å se på, for hun skaper en god kjemi med Marguerite og vi blir så glad på hennes vegne når hun oser følelser av måloppnåelse og fryd. Vi føler på kroppen at vi oppdager verdenen med henne, ved å kjenne den varme sola, lukta av det grønne gresset og smaken av tomatene.

Historien om Marie er til syvende og sist en fin og rørende film. Den er verdt å se for å få et innblikk i problemene til ei døvblind jente. Filmen har egentlig alt på plass, men denne vakre historien fortjener en mye bedre film. Den fortjener mer komplekse karakterer, en mer interessant læringsprosess (istedenfor tegnspråkmontasjen de kjører på med, som ikke er noe annerledes enn de klassiske treningsmontasjene vi har sett mange ganger før) og å fortelle historien mer fra hjertet enn fra formelen.

Relaterte innlegg