Hitchcock – Regi: Sacha Gervasi – Fox Searchligh Pictures
Sacha Gervasis første spillefilm innledes med en scene der vi blir introdusert for Ed Gein, som er inspirasjonen bak Norman Bates i Robert Blochs roman ”Psycho”. I Anthony Hopkins skikkelse dukker plutselig Alfred Hitchcock opp på skjermen. Filmen er for alvor i gang, men selv om tittelen antyder det, er ikke Hitchcock en fullverdig biografi om regissøren og mannen Alfred Hitchcock. I stedet tar filmen for seg perioden der Hitchcock spilte inn sin mest berømte film, basert på nettopp Robert Blochs roman.
På sett og vis er Hitchcock først og fremst en kjærlighetshistorie, da den forteller om det turbulente forholdet mellom Alfred Hitchcock og hans kone og samarbeidspartner Alma Reville. For fans av Psycho tror jeg derimot det aller mest interessante vil være å se hva som foregikk i kulissene både før, under og etter innspillingen av denne. Særlig Revilles aktive del i produksjonen var ukjent for meg. Som i de fleste biografiske filmer er nok også noen aspekter i Hitchcock forsterket eller fiksjonalisert, men i store trekk virker dette å være et godt bilde av hvordan forholdet mellom de to var, både romantisk og særlig profesjonelt.
Filmen ble Oscar-nominert for sminke og hår, noe jeg i hovedsak tillegger arbeidet som er gjort med Anthony Hopkins. For meg fungerer det ikke helt, og den største effekten sminken har er at han ikke lenger ligner på seg selv. I mine øyne ligner han ikke spesielt mye på Alfred Hitchcock heller. Hopkins har likevel nok nærvær til å klare seg fint, og samspillet mellom ham og Helen Mirren er svært godt. Det er også scenene de to deler som er de mest engasjerende. Dessverre klarer de aldri å løfte filmen helt opp til noe toppnivå, og selv om deler av historien er interessant, blir selve helheten bare sånn passe.
Hitchcock er tidvis svært interessant, men etterlater ingen varige inntrykk.
