Meny Lukk

Påtrengende tearjerker

If I Stay – Regi: R. J. Cutler – DiNovi Pictures / MGM / New Line Cinema – 1 t. 46 min.

if-i-stay-movie-trailer

Er du en 16-år gammel gutt? Ta med ei jevnaldrende jente du liker og se denne filmen. Du vil dermed imponere henne og fremstå som romantisk. Hold rundt henne mens hun gråter (som garantert vil skje i nesten 80% av filmen), og du min venn er i mål. Er du en jente på den alderen, så ta med resten av venninnene for å drømme at den perfekte gutt nettopp satt sammen med dere nå og holdt rundt dere.

Ja, som du skjønner, er det en sånn film.

Mia (Chloë Grace Moretz) kommer fra en punkrockfamilie og forelsker seg i en gitarist i et punkrockband, men hun er interessert i klassisk musikk og talentet hun har med celloen sin. Plutselig en dag havner hun, sammen med familien, i en bilulykke. Hun faller i koma. I en out-of-body-opplevelse, hvor hun balanserer mellom liv og død, observerer hun hvordan hennes kritiske tilstand på sykehuset rammer familie og venner mens hun må ta det viktige valget: Å våkne opp eller ikke?

Filmen fortelles gjennom flashbacks. Hennes forhold til foreldrene, til celloen, til punkrocken og ikke minst hennes kjærlighet for kjekkasen Adam blir utforsket. Ganske svakt også. Det er et interessant premis, men burde krydres med komplekse karakterer og en mer uforutsigbar kjærlighetshistorie. Men igjen, jeg er ikke målgruppen filmen skal treffe.

Dette er et manipulerende melodrama, som ønsker bare å dra i de kjente gamle strengene for å få oss til å gråte, uten å faktisk gjennomføre noe særlig mer enn det. Som en altfor mettende iskrem, som mistet den gode smaken ved de første tre spiseskjeene, men likevel pøser på med sirup i form av et uskyldig rockesoundtrack og umotiverende replikker. Og den skal stadig mette oss med overforklarende narrasjon som forklarer de mest åpenbare momentene.

Som en tenårings-tearjearker gjør den jobben ganske greit. Den har sine søte øyeblikk. Chloë Grace Moretz er sjarmerende og kjærlighetshistorien vil garantert treffe hjertene til alle unge jenter. Rent kritisk ønsker vi bare at Chloës karakter skal bare våkne opp allerede, for vi har skjønt grunnen til hvorfor hun skal leve kort tid uti filmen. If I Stay presterer på å mette oss med en runddans av de samme banale elementene. Og filmen er bare litt over en og en halv time. Er hensikten å dra oss ut i koma også?

Den mest emosjonelle prestasjonen kommer verken fra Chloë, foreldrene eller kjæresten, men fra Stacy Keach som bestefaren. Og da har du bommet litt, når de karakterene vi skal bry oss om, gir oss så lite, mens Stacy Keach er så mye rikere. Vet du hva? Jeg stemmer for en oppfølger, med oss litt eldre som målgruppe, hvor fokuset er på bestefaren.

If I Stay har en sjarm, med Chloë Grace Moretz som trapper opp sitt repertoar og viser at hun er på vei steder, i motsetning til hennes karakter. Vi blir servert en noe pinlig kjærlighetsdrama med få søte øyeblikk, som blir druknet av overmettende kliss uten dybde eller en baktanke, men med et formål:  Å tjene penger og sympati fra tenåringer.

Relaterte innlegg