Farlig trekk (1984) – Regi: Richard Dembo – La Cécilia / Michael Arthur Films / Ministère de la Culture – 1 t. 50 min.
Hvis du fremdeles er sterkt i mot å kategorisere spillet sjakk som en sport, vil du definitivt forandre mening etter å ha sett Richard Dembos oscarvinnende film La diagonale du fou. Denne filmen tar for seg verdensmesterskapet i sjakk som finner sted i Sveits, hvor vi følger to finalisters bitre psykologiske kamp og forberedelser under og i mellom partiene. Den ene er regjerende verdensmester, den femtito år gamle sovjetiske jøden Akiva Liebskind (Michel Piccoli). Den andre er den trettifem år gamle sovjetiske avhopperen Pavius Fromm (Alexandre Arbatt), som gjennomgår en sorg etter at kona hans Marina (Liv Ullmann) forlot ham.
I denne filmen blir vi vitne til en intens kald krig mellom kommunismen og kapitalismen, hvor begge utøveren gjør alt for å psyke ut hverandre, noen ganger er det bare ren paranoia. Som for eksempel når Pavius mistenker Akiva for å ha plassert en skjeggete mann med et stikkende blikk blant publikum for å syke ham ut. Ved flere anledninger ankommer Pavius for sent til kampen, noe som Akiva tror er en taktikk fra Pavius’ side. Rett og slett den samme mistanken og paranoiaen som preget hele den kalde krigen og at det hele kan sammenlignes med et sjakkspill.
Rent sportslig er filmen vellkonstruert og vi får et ganske godt innblikk i sjakkspillernes mentale og fysiske utfordringer, selv om det til tider kan virke som om de tar det hele en smule for alvorlig. Filmer som Black Swan har lært oss er at det ved alle idretter og konkurranser alltid er stor prestisje. Filmen mangler derimot den egenskapen at man ikke trenger å kunne spillet for å like filmen. Problemet for noen av oss er at man dessverre ikke blir noe klokere på hvordan turneringen er oppbygget og hvordan spillet fungerer. Men tross dette kjenner vi adrenalinet og svetten til deltagerne.
Det er litt rart at de har valgt skuespillere som snakker fransk istedenfor russisk, som er det språket rollefigurene deres snakker. Vår kjære Liv Ullmann leverer som alltid en bra skuespillerprestasjon, selv om jeg har en snikende mistanke om at hennes fransk er dubbet. Ellers så er det en bra rollebesetning med mange gode skuespillere, spesielt god er veteranen Michel Piccoli som gir oss en mesterlig makaber rolletolkning av en fallen mester på defensiven.
Dette er utvilsomt et intenst sportsdrama, uansett i hvilken stor grad man vil regne sjakk som en sport. Selv om det kanskje er utenkelig at dette er noe Magnus Carlsen gjennomgår hver dag, trenger man ikke store fantasien for å skjønne at det er alltid noen som vil gjøre alt for seieren. Uansett er dette en film som jeg anbefaler alle sjakkentusiaster å se.
