Fast & Furious 6 – Regi: Justin Lin – Universal Pictures
Man er ganske klar over hva man går til når man ser en Fast & Furious-film. Muskelbiler, mer eller mindre muskelmenn og en eller annen snerten dame. Det var gode gamle dager det, da The Fast and the Furious var på sin høyde i min ungdom.
Dessverre har ting forandret seg over hele seks filmer. Fokuset på biler viker for fokuset på action, historien biter over litt mer enn hva den greier å tygge og filmen er så full av replikker som er så over toppen klisje at jeg vridde meg i stolen av ubehag.
Nå skal det sies at regissør Justin Lin har et godt grep om actionsjangeren. Det er alltid kult å se Vin Diesel og Dwayne ”The Rock” Johnson grisebanke enorme tyskere sammen. Da er det synd at disse scenene strekker realismen så langt at jeg rett og slett ikke kjøper det.
Jeg har allerede nevnt at historien kanskje prøver litt vel mye. Som så mye annet med denne filmen så er det rett og slett for mye. I serien sjette instans prøver Dom (Vin Diesel), O’connor (Paul Walker) og teamet å hindre en eksmilitær fra å stjele viktige komponenter til en innretning som overhode ikke er viktig for plottets fremdrift. Faktisk så er historien såpass tynn at innen filmen var slutt hadde jeg helt glemt hvordan det hele startet.
Men historien har da aldri heller vært poenget, så lenge man blir servert fete biler. Men også her skuffer filmen. Fokuset har blitt flyttet bort fra flotte klipp med biler i all verdens farger, neonlys og NOS-gass til mørke anonyme bråkebøtter. For min del mistet serien det som gjorde den unik og i det hele tatt spennende å se på.
Fast & Furious 6 finner sikkert sitt publikum, men jeg har dessverre vokst meg fra det.
