Found footage filmen med det tullete navnet overrasker og setter nervene i spenn. Med et oppsett av overvåkningskameraer plassert over hele huset, blir vi introdusert til en merkelig familie på tre som vår hovedperson Amna skal sitte barnevakt for. Vi blir lokket inn i en trygghetsfølelse når vi møter på de eksentriske foreldrene, og nyter de flaue samtalene før vi blir etterlatt med Amna og et stille hus.
Ramaskrik stiller i år med mange sterke filmer i alle slags undersjangre og for alle humør. Dooba Dooba er årets found footage film som virker nærmest magnetisk for publikum. Den tøysete tittelen og velkjente skrekktropen kan fort lure deg inn i en film som jo, er morsom, men som også spiller på menneskenaturens uforutsigbarhet. Det er ikke helt godt å vite på hvem vi kan stole på og ikke der karakterer endrer sin tilsynelatende troverdighet fra et sekund til neste.
Humoren som kommer ut av de kleine personlighetene slår ikke bare godt an, men danner også grunnlaget for trygghet, som setter et ekstra skjærende skille når den så blir frarøvet. Introduksjonene av rollefigurene er det som virkelig setter preget for filmens ustabile og litt useriøse karakter. Vi ler gjennom filmen for en pause fra anspentheten, men humoren kommer fra et sted av gjenkjenning. Du kjenner igjen de kleine møtene med andres foreldre, du kjenner igjen følelsen av å ha gått litt for langt over streken, og du kjenner igjen følelsen av å drite deg ut foran en fremmed og ha lest en situasjon feil. Det er noe vondt å se på, men her er det noe farlig som ulmer over oss, og vi finner pusterom i det hverdagslige.
Dette er en film jeg tror det er best å vite minst mulig om, men jeg kan si at dette er noe av den beste bruken jeg har sett av found footage. De få personene vi kommer borti er både troverdige og eksentriske, og suger oss inn. Selv om både VHS-looken på filmen og settet er som dratt ut av en 90s home video, blir vi ikke satt ut når en og annen mer moderne rekvisitt kommer frem, som er nok et testamente på hvor sterk innlevelsen er. Kinematografien spenner og avspenner nervene uten å slite oss ut, og lar oss oppleve en dynamikk som ikke lar oss gå fra skjermen. Slutten står litt svakere for meg personlig, men det kommer nok mest av at vi endelig blir helt sikre på hva de antagonistiske kreftene faktisk er, i tillegg til at endingen skrur elendighetene opp.
Navnet var mesteparten av grunnen til at jeg valgte å se denne, men filmen overrasket meg allerede fra de første minuttene. Dette er ren skrekkfilm-fryd.
«Dooba Dooba» regissert av Ehrland Hollingsworth. Spilletid: 1t 16min. Land: USA.
