Tingeling og legenden om drømmebeistet – Regi: Steve Loter – Disney Toons Studios – 1 t. 16 min.
En grønn komet flyr over Drømmehagen, feene begeistrer seg over fenomenet, uvitende om legenden som er i ferd med å bli virkelig. Det grufulle drømmebeistet våkner og ser ut til å true Aldriland. Det er opptil speiderfeene til å hindre beistet fra å ødelegge deres hjem. Fie, feen med evnen til å kommunisere med dyret, avdekker beistets sanne karakter som et barmhjertig og godt vesen, men kan hun overbevise vennene hennes om det samme?
Innledningsvis må det sies at om du vurderer å ta med sønnen din til denne filmen, må du bero deg på en god del sure miner. Ei heller har denne barnefilmen skjult satire som de voksne kan more seg med. Dette er filmen for de alle minste divaene, med et endeløst mangfold av feer som barna kan speile seg i og ha det moro med. Karakterene er noe todimensjonale, med tydelige sterke og stereotypiske trekk. Men jeg kan se mellom fingrene på dette i lys av at det er en film for de aller minste. Enda karakterene er enkle i den hensikt av at barn skal kunne danne en relasjon til protagonisten, er ikke alle personlighetene representert og man kan spørre hvilket budskap dette sender.
Filmen sentraliserer seg rundt temaet toleranse. Ideen at en skal heve seg over fordommer og forfengeligheter, og å verdsette individet for deres indre kvaliteter. En moral Disney har valgt å fortelle gjennom vakre og fjonge feer i hovedrollene og beistet som birolle, noe som provoserte meg voldsomt. Det er selvinnlysende at Tingeling og hennes venner skal være hovedrollene, men er det dermed sagt at et moralskt kaliber skal ha direkte relasjon til estetikk? Beistet er stygg og dum, mens alle de positive kvalitetene er reservert for de vakre. Dette er dessverre en gjenganger i skildringer av heltinner fra Disney, dette «prinsesse-paradokset». En selvstendig og sterk kvinnerolle er sekundært og et forlokkende diva er primært.
Konklusjonen er at Disney har mestret kunsten i det å underholde barn og unge. Filmen byr på briljant animasjon og enkel narrasjon, som beror seg på tilhørighet og fellesskapet løser en konflikt sammen. Men de enkle, forfengelige og overflatiske karakterene ved siden av et budskap om toleranse er for hyklersk, til og med for Disney. Filmen formidler at pene mennesker er moralske, stygge og selvstendige individer fortjener medlidenhet og viktigst av alt, konform er alfa og omega.
