VampyrVidar er en bekmørk men tidvis hysterisk sjangerfilm som kombinerer komikk og store mengder blod med unike omgivelser på den norske bygda og med en seksuelt frustrert bonde som hovedperson.
Filmskaperne Thomas Aske Berg og Fredrik Waldeland har kokt i hop en affære av en film som sjeldent ser dagens lys på det norske lerretet. På grunn av dens oppmerksomhet og gode tilbakemelding fra diverse internasjonale filmfestivaler som Macabro i Mexico får den nå en norsk utgivelse. Det er en film som det lukter kultstatus av, men som mange kultfilmer gjør den nokså mange feiltrinn som kan få enkelte kinogåere til å mislike den.
Filmen følger religiøse Vidar (Aske Berg), en mann i 30-årene enda boende hos sin mor, som bonde. De bor i et klaustrofobisk hus der han kun har moren å sosialisere med, foruten sauene så klart. Som følge av dette kjenner Vidar på en seksuell lyst han bare kan fantasere om. En kveld etter å ha gjort sin rutinetunge arbeidsdag, ber han til Gud om å kunne «smake på et hav av fjåge kvinnfolk fra 20 og oppover». Måten han ordlegger seg blir ganske bokstavelig da han våkner som en ordentlig Nosferatu, på utkikk etter sin neste erobring i Stavangers befolkede gater. Med seg på ferden har han selveste Jesus (Brigt Skrettingland) som mentor og kompis, som riktignok også er en vampyr samt en skjørtejeger uten like.
Dette gjør rom for mange herlige enkeltscener hvor selvironien blomstrer, men dessverre også sekvenser som enten blir dratt for langt ut eller blir rett og slett døll. Det er åpenlyst at dette er en film hvor filmskaperne har hatt det uhorvelig moro med å skape, men hvor de strever med å levere. Den klarer aldri å finne en fast tone og dette blir noe folk enten kommer til å digge eller mislike. Likevel viser filmen en gryende filmskaperglede hvor det virker som alle i nærmiljøet har gått sammen for å lage akkurat denne filmen. Det som legges godt merke til er de lokale musikerne som har bidratt med selvskrevne låter som øker sjarmfaktoren en god del.
Filmskaperene har også ingen undertone eller ordentlig budskap å komme med, og prøver heller bare å utforske de idéene de hadde til filmen (som garantert ble brainstorma på et nach). De religiøse budskapene som kristendommen tar for seg stritter veldig imot Vidars demoniske kvinnetokt og kvinnene i seg selv er bare bytter. Alle jentene er bare «jente 1» eller «offer 2» i tillegg til at samtlige av dem på et punkt er naken. Hvor kult hadde det ikke vært om Vidar fant ei dame like sprø som han? Dette hadde hjulpet veldig på den alt for raske konklusjonen filmen kommer fram til, en bortkastet mulighet spør du meg. Som du kan skjønne så leker filmen med en del tabuer så det er bare å take it or leave it.
Når det er sagt så er dette alt i alt bare en liten lokalfilm som ønsker å utforske masse forskjellige sjangere. Tidvis morsom, tidvis ekkel.
VampyrVidar ser pen ut, og det er mye kult de har fått til med det budsjettet de hadde. Musikken er definitivt høydepunktet, med tekster som beskriver karakterenes følelser supert. Alle skuespillerne gjør en god jobb, men filmens helhet blir dessverre akkurat litt for tam for at den kan anbefales til alle. Likevel må jeg si at jeg er positivt innstilt på å se hva disse karene finner på neste gang.
VampyrVidar – Regissert og skrevet av Fredrik Waldeland og Thomas Aske Berg; med Thomas Aske Berg, Brigt Skrettingland, Kim Sønderholm, og Henrik Rafaelsen; Spilletid: 1 t. 22 m. Land: Norge. Premiere: 9. september 2018. Aldersgrense: 15 år
