Michael Moore er kanskje ikke mest kjent for å lage balanserte dokumentarer; som oftest hopper han rund om kring et tema for å finne bitene som passer hans narrativ og politiske meninger best. Han gjør det samme i Where to Invade Next.
I Where to Invade Next reiser han til andre land rundt om i verden (hovedsakelig i Europa) for å finne ting disse landene gjør riktig, for å så «ta» med seg dette tilbake til USA. Fra Italia tar han med seg mange betalte fridager, fra Finland tar han med seg god utdanning, fra Slovenia tar han med seg gratis høyere utdanning, fra Norge tar han med seg rehabiliterende fengsling, også videre, også videre. Alt denne rosemales, det er kun fokus på det positive, og ikke noe om det negative landene han besøker har i seg.
Her er det dog ikke et stort problem. Han her ærlig om sine intensjoner, og sier i fra om han kun plukket ut det beste av andre lands aspekter. Dette er heller ikke en dokumentar som prøver å være banebrytende. Jeg sitter også igjen med en følelse av at filmen er laget for et amerikansk publikum. Amerikanernes «dumskap» gjørs til latter, og Moore har alltid et vink mot kamera der han nærmest sier «kom igjen folkens, vi kan bedre enn dette her».
Where to Invade Next er først og fremst underholdning. Den er morsom, og den fremkalte masse latter og applaus (under filmen) på den internasjonale premieren jeg deltok på. Men er det en film man kommer til å huske? Sannsynlig vis ikke.
Where to Invade Next – Regissert av Micael Moore. Spilletid: 2 t. Land: USA. Premiere: 15. april 2016
