Wild – Regi: Jean-Marc Vallée – USA – 1 t. 55 min.
Cheryl Strayed (Reese Witherspoon) brer seg ut på hennes livs mest ambisiøse bragd. Pacific Crest Trail-stien strekker fra El Campo, California, helt til staten Washington. Selv for de fjellvante er denne turen et streb, men for Cheryl virker ferden umulig. Men hennes forsoning med fortiden vil vise å være den største utfordringen. For Cheryl er dette hennes siste sjans på å finne et meningsfylt liv etter heroinmisbruk og hennes mor, Bobbis (Laura Dern), død. Turen kan by på en ny horisont for henne, men vil hun holde ut varmen, lange dager på stien og hennes skyld?
Wild er en adapsjon av Cheryl Staywers Wild: From Lost to Found on the Pacific Crest Trail. Dette kjennes på filmen stil. Cheryl, både fysisk og psykisk, isoleres fra omverdenen. Intimiteten med Cheryl fanger nyansene ved karakteren, men sviker noe i de aller mest intense situasjonene, både på stien og i hennes eridringer. Til tider savner jeg en mer kompleks protagonist. En «All-around American girl» som presenteres er noe matt. Da jeg er oppvokst i California og en eks-speider gutt, kan jeg si at turmiljøet ble fanget uten feil. Rausheten og omtenksomheten oser fra alle hun møter på stien og provoserte et snev hjemlengsel i meg.
Fremgangsmåten i å fange hennes fortid er gjennomtenkt og utført utmerket. Med hyppige flashbacks, som trigges av trivielle objekter og sansestimuli, er denne assosiasjonsbaserte tankeprosessen troverdig. Flaskbackene er sporadisk og det er et annet aspekt som gir karakteren og hennes sinntilstand troverdighet. For hvem kan kontrollere når de dagdrømmer? I alt er denne filmen ekte og dyp.
Selve rammeverket for filmen gjorde meg skeptisk innledningsvis og med god grunn. En misantropisk hovedrolle som rømmer til skogs fra livets brutale realiteter og finner en ny spiritualitet er oppbrukt. En følelse av Déjà Vu plaget meg gjennom filmen. Tross Wild sine spennende impresjonistiske karakter, kan man ikke unnvære at temaet samt handlingen har blitt brukt før og våger jeg å si er litt kjedelig.
Wild var kompromissløs i å utforske Cheryls mørke fortid. Reese Witherspoon leverte en alminnelig, men kjedelig, Cheryl Stayer. Fullspekket med sanseinntrykk og råe, men organiske, emosjoner, kan man kjenne der skoene trykker og fortidens tyngde. Filmen var dessverre dømt til å være forutsigbar på grunn av en oppbrukt handlingsramme.
