Jason Statham og regissør Guy Ritchie gjenforenes for første gang på 16 år i denne hardbanka actionfilmen.
Du verden hvor herlig det var å se Jason Statham og Guy Ritchie sammen igjen. De er som ost og skinke: god alene, enda bedre sammen. Duoen som begge startet sine filmkarrierer med «Lock, Stock, and Two Smoking Barrels» har også gått sammen om filmene «Snatch», «Revolver», og nå «Wrath of Man». Sistnevnte film føles imidlertid litt annerledes fra deres tidligere samarbeid, men det er ikke nødvendigvis en ulempe. «Wrath of Man» er nemlig en nokså seriøs film, med iskalde actionsekvenser, som står i stor kontrast med Ritchies ellers lekne tone. Men denne seriøse tonen er godt gjennomført, og ender opp med å være et hevndrama hvor man føler med protagonisten, fremfor å bare være tankeløs actionfyll.
Den mystiske Hill (Jason Statham) blir hyrt inn i et vekterselskap med ansvar å forsvare og levere store summer penger i en tungt beskyttet varebil. Hill og kollegaene er i et farlig yrke hvor skurker hyppig forsøker å få fatt på pengene i bilen. Men Hill viser seg å kunne en ting eller to om våpen, derfor klarer han på egenhånd å knerte en god neve skurker uten å selv ta skade. Hvem er denne Hill, hva er hans bakgrunn, og er det en mer underliggende motivasjon for at han ble en del av vekterteamet enn det han gir utrykk for?
Alle disse spørsmålene blir besvart i traileren dessverre, så jeg føler ikke jeg røper det ved å nevne det her. Hill har nemlig mistet sønnen sin til en av disse bandene som raner varebilene, og han vil gjøre alt for å få tak i dem, koste hva det koste vil.
Jason Statham spiller en nokså typisk Statham-rolle, i det at karakteren er stoisk og av få ord, men kan knerte deg bare han ser på deg hardt nok. Dette er en rolle han har spilt i utallige filmer som «Transporter»-serien og «Safe», men i denne filmen har han virkelig perfeksjonert det. Med hjelp av stødig regi fra Ritchie og et narrativ som gjør deg investert i hans oppdrag, blir «Wrath of Man» hakke bedre enn de andre Statham-hevn-actionfestene. Imidlertid går ikke filmen innom nytt territorie, og føles ganske kjent som et resultat av det. Heldigvis trenger man ikke være nyskapende for å tilfredsstille actionlysten. Her innfrir filmen og er dermed en kul kinoopplevelse. Men ikke stort mer enn det. Om du ikke er fan av Jason Statham så vil nok heller ikke denne vinne deg over, men du vet hva du går inn for basert på traileren.
Jeg må også nevne lyddesignet, som er så høylytt og klingende at det kjennes som om noen står med revolveren bak skulderen din. Fett! Scott Eastwood, sønn av selveste Clint får også vist seg her som en ekkel karakter, og viser til langt bedre skuespillerferdigheter enn det han ellers får jobbe med.
«Wrath of Man» er på ingen måte årets film eller en forfriskende nyoppfatning av actionsjangeren. Likevel tilfredsstiller den i det den går ut for å gjøre, og blir en film man fort kan nyte på kino, med bøttevis av popcorn.
