«Designated Survivor Ep.1» – Jack Bauer som ufrivillig president
Vi har i mange år levd med det politiske harde dramaet i House of Cards, og den lystige komi-politiske kritikken i Veep, men nå er det på tide med en ny spiller i det hvite hus. Kiefer Sutherland er tilbake på skjermen, denne gangen ikke som en anti-terrorist agent med 24 timer på å redde verden, men som den ufrivillige neste presidenten av USA. Med mindre noen mot all formodning kjenner til 80-talls komedien King Ralph, så får jeg forklare hva greia med Designated Survivor er. Tom Kirkman er et lavnivås regjeringsmedlem i kongressen. Få timer før regjeringens årlige møte i kongressen holdes får Kirkman en telefon, hvor han blir opplyst om at han er «The Designated Survior». Det dette vil si er (i alle fall ifølge serien) at HELE regjeringen aldri kan samles uten at minst ett medlem blir satt i trygg varetekt, skulle noe skje med resten, slik at landet alltid vil ha en neste leder i baklomma. Og kan man tro det eller ei, i sann Jack Bauer stil skjer det et terroristangrep som resulterer i at alle de resterende 447 statshodene dør. Og da sitter hele landet igjen med ministeren for bolig og byutvikling som president, i den hardeste tiden landet har stått ovenfor siden 9/11. Jack Bauer fikser vel dette? Det første som slår meg med denne episoden er hvor godt det er å høre den raspe, men samtidig behagelige stemmen til Sutherland. At han istedenfor å være en barsk mannemann nå er en joggedressbekledd fir-øynet familiefar uten bekymringer. Han streber med å få igjennom lovforslagene sine, men ingenting går, og han blir trampet over, og er rett og slett ikke stort respektert innenfor regjeringen. Men så kommer dette nådestøtet mot landet, og fyren ingen har tro på, eller vil sette sin lit til ,blir satt i posisjon til å lede en av de mektigste nasjonene i verden. Sammen med Sutherland i rollen som POTUS har vi Natascha McElhone (Californication) som kona hans og den nye første-damen, Maggie Q (Nikita) som en emosjonelt dreven FBI agent, og gjerne den gøyeste av de alle Kal Penn (House M.D, Harold and Kumar-filmene), fyren som faktisk for noen år siden sluttet skuespiller-karrieren sin for å jobbe i det hvite hus under Obama-administrasjonen, som her spiller presidentens tale-skribent. Iført hettegenser kommer Kirkman inn i kriserommet, og blir briefet om katastrofen. Ingen terror-organisasjoner tar på seg ansvaret, og ulikt hvordan tidligere terroraksjoner har hendt, har det ikke vert noen «oppvarmingshendelser» eller tidligere snakk før aksjonen. Dette får dem til å tro at angrepet på kongressen bare var begynnelsen på en større plan. Og de vet ingenting om hvem som har gjort det, eller hva de vil gjøre videre. Og få hoder rundt krisebordet har noen som helst tro på at den uvalgte tøffelpappaen Kirkman kan gjøre noe som helst for landet i denne tiden. Etter første episoden var ferdig var jeg rett og slett forbanna. Forbanna over at hele serien ikke ble sluppet med en gang, for jeg trenger å se hva som skjer videre her. Denne episoden var mildt sagt nervepirrende. Kirkman har en lang vei før han kan bli en «skikkelig» president, men mot slutten av episoden får vi smaken på stålmotet hans, nesten i form av utpressingen vi kjenner fra Kevin Spacey i House of Cards, bare at du fortsatt ikke har noen tvil om at han er et godt menneske i forhold til sistnevnte. Serien tilhører ABC, men hver uke blir ny episode lagt ut hver Onsdag på Netflix (takk gud). Dette er en ekstremt lovende start på en serie som jeg til nå har stort håp for. De fleste vet gjerne at det kan være vanskelig å stole på pilot-episoder, men konseptet bak serien og stjernekraften til Sutherland gjør dette til noe som er vanskelig å ikke like. Du har familiedrama, FBI-drama, politisk drama, trolig mye action, og garantert mye ryggdolking i vente. Uten at det blir nevnt eller hintet til, så ser jeg ikke et sekund vekk ifra at et element av konspirasjon kommer inn i bildet, og jeg sitter i spenning. Dette er thrillerserien som er verdt å begynne å følge med på i høst. Jump Cut kommer videre til å dekke hver episode av Designated Survivor, så følg med videre! Designated Survivor – Skapt av David Guggenheim; med Kiefer Sutherland Natascha McElhone, Kal Penn og Maggie Q. Spilletid: 42 min. Land: USA. Kanal: ABC, streames på Netflix
«Café Society» – Trippel latte med Woody Allen
I denne stjerneproppede filmen, med både nye og gamle kjente, er det vanskelig å ikke finne en man får et godt øye med. Med en perfekt, salig og rar blanding av mennesker, som man ikke nødvendigvis hadde sett for seg samarbeide i en film, skapte det store forventninger og ga et godt utgangspunkt. I filmen får innblikk i en manns usikre og utforventede kjærlighetsliv, som viser seg å være bedre enn hva man kanskje skulle tro. Vi får en historie om drømmer, utroskap og prestisje. Vår hovedkarakter kalles Bobby, spilt av ingen andre enn Jesse Eisenberg som har en flott presentasjon med hans raske talemåte og særegne måte å tre seg på. Han dukker opp i en ganske merksnodig situasjon når han bestemmer seg for å flytte til Los Angeles for å skaffe seg en jobb i hans onkels suksessrike firma, spilt av Steve Carell. Da Bobby drar til Onkel Phils selskap for å prøve å skaffe seg jobb, får han ikke møtt sin onkel, og etter flere timer venting får han beskjed fra sekretæren om at hans onkel er for opptatt til å møtes i dag. Møtet blir utsatt og det fører til at Bobby treffer Phils andre sekretær, Vonnie. Det hele blir et uforutsigbart eventyr med romantikk, intriger og humor. Når Vonnie kommer på skjermen kjenner man fort igjen ansiktet, hun blir spilt av Kistin Stewart med de mumlende ord og usikre blikk. Bobby får fort sansen for henne, han prøver å invitere på middag, men får vite at hun dater en journalist ved navn Doug. Det viser seg at Doug faktisk er onkel Phil, som både er gift og flere år eldre enn Vonnie. Det er nå trekantdramaet starter for fullt, og man sitter med en klump i magen fylt med frykt for at hemmeligheten skal komme ut. Det dannes et dobbeltsidig liv som gir spenning og fremgang i historien. Den smånaive mannen vår Bobby, blir fort til et andrevalg for Vonnie. Etter som forholdene blir mer tette og komplekse, må hun velge mellom mannen med suksess og penger, kontra han som beundrer henne og behandler henne som en gudinne. Ikke nok med at Café Society har mange gode og kjente ansikt – det er Woody Allen som har både skrevet og regissert. Det er gjennomgående en feel-good film med fine detaljer og en real underholdende historie. Til tider kan man ta seg i å føle seg litt som en psykopat i det man ler av at noen blir brutalt skutt i hodet med en underliggende mafia-vibe. Med flotte skuespiller-prestasjoner, morsomme hendelser og med en litt lik følelse man får av Crazy, Stupid Love – er dette en av de beste filmene jeg har sett på en god stund, som jeg gjerne vil anbefale til de rundt meg! Café Society – Regissert av Woody Allen, Skrevet av Woody Allen; med Jesse Eisenberg, Kristern Stewart, Steve Carrell, Blake Lively Spilletid: 1 time 36 min. Land: USA. Aldersgrense 12 år Premiere: 07.09.16