Jump Cut

Som de fleste M. Night filmer begynner Glass ganske så stødig med et genuint interessant og spennende konsept, men dessverre har filmen for høye ambisjoner om å si mer enn den til syvende og sist klarer.

Med rivende god dialog og Oscar-verdige prestasjoner, byr The Favourite på 2 timer med skarp skadefryd og dekadent historie. Det er mer underholdende enn noe kostymedrama fortjener å være, og presenterer en versjon av britisk historie som har mer til felles med første sesong av Game of Thrones enn Downton Abbey.

Shoplifters har vore snakkisen i filmverda sidan Cannes, men er den verdig sin prestisjetunge Palme d’Or? Den treff i alle fall mange av dei rette punkta.

For første gang siden Gran Torino er Eastwood tilbake foran kamera i sin egen film, og enda han behersker håndverket og skuespillet, er The Mule milevis unna regissørens høydepunkt.

Det er lov å være lei av superhelt-filmer nå. Det er lov å være mektig lei. Friske pust som Spider-Man: Into the Spider-Verse viser at sjangeren fortsatt har steder å gå, men Aquaman følger den vante oppskriften til punkt og prikke.

Når Nick sin bestevenn fra barndommen skal gifte seg i Singapore, ber han med seg kjæresten sin, den unge økonomi-professoren Rachel. Sjokket er stort når Rachel realiserer at Nick er sønn av en av de rikeste familiene i Asia. Det viser seg at i blant herskapshusene, diamantene og sportsbilene er det ikke bare drama og utroskap, men også åpenbare fordommer mot alle utenforstående.