«Sauen Shaun: Farmageddon» – E.T., men sauar
I dette eventyret landar eit romvesen på Jorda, og finn seg sjølv på garden der Shaun og hans bande sauer held til. 
«Yao» – En dannelsesreise gjennom ørkenen
Fortellingen er saktegående; Seydou og Yao klarer å bruke flere netter på å reise 300 og noe kilometer fra Dakar til Yaos hjemsted. Til tross for dette, så ville jeg ikke vært foruten et eneste sekund. 
«Midway» – Historisk action med lite mening
Utenom dårlig dialog er det største problemet til Midway at filmen totalt mangler nyansene og bredden mange publikummere er vandt med fra krigsfilmer som Saving Private Ryan og Dunkirk. 
«Doctor Sleep» – Se «The Shining» i stedet
Det er ikke tilfeldig at jeg skriver skremmende med anførselstegn da Doctor Sleep ikke er en spesielt skummel film.
Les mer
Fight Club – Menn utan formål
20 år har gått sidan Finchers framstilling av menn utan formål, og på mange måtar er den nok like relevant for det vestlege samfunnet i dag som då.
Les mer
“Terminator: Dark Fate” – Testosterontaco
Ei avansert maskin frå ei fortapt framtid kjem attende for å utslette menneskja sitt siste håp. Frå lynboltar vært nakne menneskje kasta inn i vår notid. Ei ung kvinne vert offer for krefter ho ikkje kan forstå, og må i prosessen tape nokre av sine næraste venar. Kinosalen rungar av engelsk med austerrisk aksent. Linda Hamilton spelar Sarah Connor. Det vert knapt meir Terminator enn dette.
Skrekkikonet Brian Yuzna på Ramaskrik!
Regissør, manusforfatter og produsent Brian Yuzna er kanskje ikke like kjent som andre filmskapere innenfor sjangeren. Likevel er han en godt respektert mann for skrekkfans. I år gjestet han Ramaskrik.
Les mer
«Here Comes Hell» – Downton Abbey på syre
Evil Dead møter britisk overklasse i leken lavbudsjetts skrekkfilm. Den er ikke lagd med mye penger, men med en stor dose kjærlighet for sjangeren.
«Judy» – Ikke verdig en Hollywoodstjerne
Allerede fra start er det åpenbart at filmens kvalitet hviler på at publikum allerede har kjennskap til Judy Garland. 
«I morgen danser vi» – Tidsrelevant forteljing med ein viktig regionsinnretta handling
«Georgisk dans er ikkje berre rørsle, den uttrykk ein nasjons sjel», seier Aleko til sine danseelevar, og i Georgia er det det tradisjonelle som dominerer. Endringar kan (og vil) slås ned på. Filmens opne slutt reflekterer dette perfekt, med ei framføring ein kan samanlikne med klimakset i ‘Whiplash’ (2014). 