Anmeldelser | Jump Cut

«28 Years Later: The Bone Temple»- Når mennesket blir den største trusselen

28 Years Later-universet, skapt av Danny Boyle og Alex Garland, får et nytt og mørkere uttrykk når Nia DaCosta tar over regissørstolen i «28 Years Later: The Bone Temple». Der tidligere filmer har fokusert på selve zombieutbruddet, retter denne filmen blikket mot noe langt mer urovekkende: umenneskeligheten hos de overlevende. Her er det ikke de infiserte som utgjør den største trusselen, men menneskene selv.

«Predator: Badlands» – Gammel filmserie med ny retning

Regissør Dan Trachtenberg er tilbake med sin tredje installasjon i Predator universet, etter 2022s Prey og årets Predator: Killer of Killers. Denne gang med seriens første yautja protagonist.

Ramaskrik retrospektiv: Underjordisk klassiker og obskur slasher

Ramaskrik er hovedsakelig en mulighet for å oppdage nye skrekkfilmer, men de byr også på tilbakeblikk med både kjente og snåle filmer fra fortiden. I år inkluderte dette blant annet The Descent og Wrong Turn 2: Dead End. La oss ta en pause fra de rykende ferske filmene, og i stedet ta en tur tilbake i tid, hvis du tør!

«The Conjouring: Last rites»- Skuffende slutt på den ikoniske filmserien

Den første Conjuring-filmen ble en kjempesuksess da den kom ut i 2013, og har siden den gang etablert et solid univers av skrekkfilmer som har gledet og skremt grøsserfansen verden over. Med «The Conjuring: Last Rites» forsøker regissøren å avslutte serien med et siste kapittel som inneholder nok elementer til å skape en mørk og skrekkslagen stemning , men dessverre uten å lykkes.

«Blücher»- Konsekvensene av én manns beslutninger

“Hvis de bryter inn i våre krigsvann, bryter ikke de da nøytraliteten” sier oberst Birger Kristian Eriksen like før det smeller på Oscarsborg Festning. “Blücher” er nok en ny krigsfilm som forteller om de vanskelige valgene Birger sto ovenfor på Oscarsborg Festning i Drøbaksundet natt til 9.april 1940.

Affeksjonsverdi – en vakker film der stillheten sier mest

«Affeksjonsverdi” er et vakkert, varmt og morsomt portrett av to voksne døtre og deres fraværende far. Stillheten forteller alt i Joachim Triers nyeste.

Kosmorama: «Queer» – Svett og het på alle de riktige måtene

Luca Guadagninos nyeste film er basert på en selvbiografisk bok. Daniel Craig og Drew Starkey spiller frontfiguren i denne filosofiske og komplekse filmen.

Kosmorama: «Bird» – Frihet, flukt og magisk realisme

Ønsket om frihet og trangen til å flykte fra en vanskelig livssituasjon er bare noe av det som rommer tittelen til filmen Bird . Vi følger tolv år gamle Bailey (Nykiya Adams), som bor i Nord-Kent, England, sammen med sin halvbror Hunter og faren Bug (Barry Keoghan). Hverdagen preges av fattigdom og røffe omgivelser, og Bailey blir ofte overlatt til seg selv, ettersom faren er fraværende og opptatt med sitt. En dag møter hun en mystisk person ved navn Bird (Franz Rogowski), som leter etter foreldrene sine. De to danner raskt et sterkt bånd – noe som passer godt, ettersom filmen er en del av Kosmoramas «Mennesker imellom»-serie. Bird er en herlig blanding av både ulike sjangere, miljøer og stemninger. Den kombinerer det røffe gettomiljøet Bailey er vokst opp i – preget av narkotika, fattigdom og kriminalitet – med stemningsfulle skildringer av naturen, som gir kontrast til den harde virkeligheten. Sammen danner disse elementene et unikt filmlandskap preget av en type magisk realisme. Filmen er full av symboler som kanskje ikke er like lett å forstå ved første øyekast. For eksempel er betydningen av Bird-karakteren noe man blir sittende og gruble over etter at filmen er ferdig. Hvem er denne karakteren egentlig, og hva skal den symbolisere? Dette er spørsmål som åpner for tolkning og gir filmen en ekstra dybde, der små detaljer og gjentatte motiv kan avsløre nye lag ved fortellingen. Magisk realisme, blandet med temaer som oppvekst, familierelasjoner, identitet og sosiale strukturer, skaper en unik og underholdende filmopplevelse. Selv om filmen i bunn og grunn er en coming-of-age-historie, gir denne blandingen filmen en originalitet som både fascinerer og engasjerer. For enkelte kan filmen virke treg til tider, da den er preget av lange, sakte scener med lite dialog. Likevel klarte filmen å skape en sterk stemning, og den var visuelt imponerende å se på. Den ble filmet med 16mm film, noe som ga sterke kontraster og teksturer som forsterket både realismen og den visuelle dybden. Bird er en film som fascinerer på flere plan, og selv om den ikke lykkes med alt, treffer den med mye av det den prøver på. Med sin symbolikk og dype temaer etterlater filmen seeren med noe å tenke på, og engasjerer på en subtil, men effektiv måte. «Bird» regissert av Andrea Arnold. Med: Nykiya Adams, Barry Keoghan og Franz Rogowski. Spilletid: 1 timer og 59 minutter. Land: England. Aldersgrense: 15 år.