«The Father» – Enorme prestasjonar frå Hopkins og Colman
I leilegheita si sit 81 år gamle Anthony (Anthony Hopkins) og høyrer på opera. Dottera hans Anne (Olivia Colman) har sendt fleire heimehjelp arbeidarar for å hjelpe han i kvardagen då ho lenger ikkje har tid til det, men han har vist alle til døra. Anthony likar leilegheita si godt, men då det plutseleg begynner å dukke opp folk han ikkje kjenner igjen byrjar han å mistenke at nokon prøver å svindle han ut av den. Vi følgjer Anthony gjennom opplevingar som skurrar med realiteten hans. The Father skildrar demens på ein måte som får meg til å sitte igjen og lure på om det faktisk er slik det er. Mesteparten av filmen er fortalt frå Anthony sitt perspektiv med saumlause overgangar mellom forskjellige augneblink som etter kvart som filmen går kan opplevast som veldig overveldande. Dette er gjort på meisterleg vis og set sjåaren i Anthony sine sko ved å skape forvirring og usikkerheit. Florian Zeller har her skapt noko som kjem til å bli sitjande med meg i ei stund framover. Sjeldan har eg opplevd ein film som har plassert meg i situasjonen til hovudpersonen på ein måte som får meg til å setje spørsmål ved framtida mi. Mykje av dette kjem også gjennom to alvorleg bra skodespelarprestasjonar. Dette er nemleg ein film som ikkje kunne ha vore i nærleiken av like bra som den er utan godt skodespel. Anthony Hopkins tok med ein Oscar for sin prestasjon, og det skal seiast at er velfortent. Olivia Colman vart også nominert for hennar rolle som ho leverer enormt sterkt i. Desse to prestasjonane klarer å formidle kompliserte følelsar som er vanskeleg å setje ord på, og er noko av det betre eg har sett i nyare tid. Eg var ikkje heilt sikker på kva eg skulle forvente då eg sat meg ned i salen for å sjå The Father, men ingenting kunne førebudd meg på det som kom. Dette er ei oppleving som ofte er ubehageleg og gjerne sparkar deg litt ekstra når du er nede, men som også på rørande vis fortel om tilstanden å vere menneskje. Dersom du har anledning, vil eg råde deg sterkt til å sjå The Father for å oppleve noko du neppe har gjort før. The Father – Regissert av Florian Zeller. Spilletid: 1t 37m. Land: England. Norgespremiere: 28.05.2021. Skuespillere: Anthony Hopkins, Olivia Colman, Imogen Poots. Aldersgrense: 9 år
«Nobody» – Bob Odenkirk som Kevin McCallister fra helvete
I forstaden bor det en vanlig kjernefamilie bestående av mor, far, sønn og datter. Faren heter Hutch, og er på overflaten en alminnelig fyr. Han har en vanlig jobb og typiske rutiner. Likevel tyder det på at det er noe som ikke helt fungerer i livet til Hutch, noe som ikke stemmer. Han trenger en skikkelig katarsis, og dette oppnår han gjennom å banke driten ut av en gjeng pøbler. De viser seg nemlig at Hutch pleide å leve et helt anna liv, et liv som en vandrende statlig eid makuleringsmaskin for kjeltringer. Som stor fan av både Breaking Bad og Better Call Saul må jeg ærlig innrømme at jeg var litt spent på den filmen her. Selvfølgelig spent for å se Bob Odenkirk gå helt «John Wick» på en haug russere. Veit ikke hva jeg forventa, men jeg nøyt det. Filmen er akkurat det man ser for seg egentlig. Det er nødvendigvis ikke er en dum ting, men du finner ikke noen overraskelser her. Den er tettpakka med feite slåsskamper, skuddvekslinger, blod og klisjeer, men det kan være sabla god tv iblant. En genistrek filmskaperne har gjort er å lage historien så simpel som overhodet mulig, slik at de bare kunne fokusere på ansiktsmosing og beinbrekking. For å gi et bedre bilde på hvordan filmen er, kan jeg si det at det føltes ut som en trailer til en actionfilm på en og en halv time. Sånn skikkelig hjernetyggis av en film. Alle forsøkene på humor fungerte svært dårlig, men det var flere punkter hvor jeg humret godt. Det er vanskelig å holde seg når Saul Goodman, Doc Brown og RZA plaffer ned en skokk russere. Dette er en typisk actionfilm som vinner på nettopp det at den ikke prøver å være noe anna. Det er tydelig at de har satsa hardt på voldsscenene, og resultatet er en lett fordøyelig, men like lett forutsigbar film. Er man glad i actionfilmer så er Nobody en film man burde få med seg på kino kanskje, men kan garantere at du ikke får et nytt syn på livet akkurat. Tenker også at Bob Odenkirk gjerne kan erstatte Liam Neeson i meningsløse actionfilmer framover, det hadde vi alle hatt godt av. Nobody – Regissert av Ilya Naishuller. Spilletid: 1t 32min. Land: USA. Norgespremiere: 28.05.2021. Skuespillere: Bob Odenkirk, David Leitch, Connie Nielsen, Christopher Lloyd, RZA. Aldersgrense: 15 år.