«Paris: En kjærlighetshistorie»- en kjærlighetshistorie?
«Paris: En kjærlighetshistorie» er en fransk film fra 2021. Den er regissert av Jacques Audiard som er kjent for blant annet «Dheepan» og «Profeten I filmen møter vi Emilie, spilt av Lucie Zhang, som leter etter en ny romkamerat. Læreren Camille, spilt av Makita Samba, flytter inn og de to blir fort noe mer enn bare romkamerater. Emilie vil gjerne ha et seriøst forhold, men Camille er bestemt på at han ikke vil ha kjæreste. Senere introduseres vi for Nora, spilt av Noémie Merlant, som dropper ut av jusstudiet etter en ubehagelig studentfest. Hun starter et forhold med Camille, samtidig som hun utvikler et spesielt forhold til den såkalte Amber Sweet. De forskjellige karakterene veksler mellom å være venner, uvenner og elskere gjennom filmen. Paris: En kjærlighetshistorie er lav på plot, men fokuserer heller på karakterenes indre liv og relasjoner til hverandre. Vi ser dem være sjalu, forelsker og forbanna. Det største problemet for meg er at filmen avhenger av at man er engasjert i hvordan karakterene har det. Da blir filmen etter en stund svært uengasjerende når man for det meste er helt apatisk ovenfor karakterene. I deler av filmen er karakterene alene, og det er da jeg opplever filmen som mest engasjerende. Særlig Lucie Zhang gir en sterk skuespillerprestasjon. Scenene hvor Camille er hos faren og søsteren sin er også lyspunkt i filmen, men de engasjerende øyeblikkene i filmen er dessverre sjeldne. Visuelt sett er filmen godt gjennomført, med flere vakre svart/hvitt bilder av Paris . Jeg opplevde allikevel ikke at de visuelle grepene hjalp med å fortelle historien, og at å være filmet i svart/hvitt bare var en snarvei til å fremstå «kunstnerisk». Paris: En kjærlighetshistorie er en film med noen gode elementer, men som dessverre oftere oppleves som uengasjerende og pretensiøs. Det er vel også et dårlig tegn når filmen har «en kjærlighetshistorie» i tittelen at man aller helst vil se karakterene for seg selv. Paris: En kjærlighetshistorie. 2021. Regissert av Jacques Audiard. Med: Lucie Zhang, Makita Zamba og Noémie Merlant. 104 minutter. Premiere 6. mai 2022.
«Uten Skyld» – Kvinne i kamp
Uten skyld (Ballad of a White Cow) er regissert av ekteparet Maryam Moghaddam og Behtash Saneeha, og er en Fransk/Iransk produksjon. Vi møter Mina (Maryam Moghaddam) med sin syv år gamle datter Bita (Avin Poor Raoufi) som bor i Iran. Hun er alenemor og sliter med å betale leien. Hennes ektemann er blitt henrettet og vi finner etterhvert ut at mannen hennes har blitt feilaktig dømt. Mina får kun minimal kompensasjon, men ønsker at noen skal ta ansvar og innrømme feilen. Hun blir så oppsøkt av en mann, Reza (Alireza Sanifar), som påstår å være en venn av ektemannen hennes. Filmen baserer seg i stor grad på en mengde utfordringer Mina møter på. Hun blir en sterk kvinnerolle som for meg er ettertraktet i filmer om urett. For en dramafilm skulle jeg likevel ønske det ble et sterkere bånd mellom de få kvinnene vi møter. Det er også verdt å nevne at problemene i filmen kommer av mennene, som tar en stor plass i Mina sitt liv. Mina blir en forkjemper i et land med lang vei å gå for kvinners rettigheter, og absolutt ikke den eneste med slike problemer Mørke farger, minimale rekvisitter og lange tagninger fungerer godt i å få frem de dystre temaene. Kinematograf Aman Jafari gjør en god jobb i å ikke skygge tematikken i filmen, men lar heller de sterke scenene tale for seg selv. Bak fortellingen om svik, tillit og sorg er det også sterke temaer om lover, urett, klasseskille og dødsstraff. Resultatet er en rørende film. Vi ser Mina både i rollen som sterk og sårbar, som gjør den utrolig frisk. Maryam Moghaddam gjør en strålende opptreden som både skuespiller og regissør i en film som både er underholdende og sterk. Ballad of a Wite cow. Regissert av Maryam Moghaddam og Behtash Saneeha. Med Avin Poor Raoufi, Maryam Moghaddam og Alireza Sanifar. Spilletid: 1 t og 45 min. Land: Frankrike og Iran. Premiere: 06. mai.
«Mini-Zlatan og verdens beste onkel» – Narsissistisk terrorist
Denne filmen er en skildring av hvordan en narsissistisk og selvsentrert liten unge, gjennom grufulle handlinger og null konsekvenstenkning, kan bryte opp et vakkert kjærlighetsforhold mellom to menn. Elle (rundt 6 år gammel) er veldig glad i onkelen sin, Tommy. Plutselig en dag da hun skal besøke onkelen, banker en mann på døren. Denne mannen er Steve, og han er kjæresten til Tommy. Dette er ikke akseptabelt for Elle. Hun nekter å tillate at en voksen mann med et eget liv velger å bruke tid med det mennesket han elsker. På grunn av dette, blir vi som seer tatt med i en 1 time og 20 minutt lang prosess av Elle som konstant prøver å ødelegge forholdet mellom Tommy og Steve. Alle rundt Elle kaller henne «Mini-Zlatan». Dette kallenavnet får hun fordi hun bærer rundt på en fotball uansett hvor hun går. I de få situasjonene der hun faktisk spiller fotball, noe som kanskje totalt er rundt 3 minutter av filmen, bommer hun på mål hver eneste gang. De andre 1 timene og 17 minuttene bærer hun enten ballen i hendene eller i en pose. Hun spiller litt fotball med Steve, og gjennom hele prosessen blir hun totalt utklasset av Steve sine faktiske fotballegenskaper. Det å kalle Elle for «Mini-Zlatan» fordi hun alltid bommer på mål blir som å kalle meg Tony Robbins fordi jeg alltid blir nervøs av å snakke i timen. Denne filmen er originalt svensk, noe som forklarer hvorfor hun skal bli kalt «Mini-Zlatan». Tommy, den beste onkelen, spilles av han svenske mannen fra Exit. Siden det er en barnefilm, har hele filmen blitt dubbet over til norsk. Den norske stemmen for Tommy er Jakob Oftebro. Denne rare blandingen av kjente fjes, sammen med det tilsynelatende latterlige plottet som kun handler om at denne lille jenten skal ødelegge kjærlighetslivet til onkelen sin, gjør hele filmen om til en merkelig feberdrøm. Etter å ha brukt store deler av filmen på å enten finne ut hvordan hun skal stoppe Tommy fra å være forelsket i kjæresten sin, eller aktivt utføre handlinger som svekker forholdet, finner hun ut at Tommy ønsker å fri til Steve. Dette nekter Elle å gå med på, da hun tydeligvis er sterkt imot homofilt ekteskap??? Hver gang Tommy og Steve kysser, lager Elle et stygt fjes, dette tilsier at Elle mener at et ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne. For å forsikre seg om at Tommy og Steve ikke får et lykkelig liv skaper hun en stor plan for å gjøre Sveve mest mulig uattraktiv. Den går som følger: Hun later som at hun er venn med Steve slik at de kan lage mat sammen. Hun får dem til å lage retten Tommy hater mest. Etter dette får hun Steve til å sovne, slik at hun kan farge håret hans i en stygg grønnfarge, etterfulgt av å totalt skamklippe ham. Senere, ved en middag der Steve skal introduseres til familien til Tommy, planter hun en prompemaskin som har både lyd og lukt. Denne får Tommy til å se veldig dum ut. Til slutt får hun dem til å synge karaoke, der Steve sin stygge sangstemme blir vist foran alle. Elle sin kroniske mentale og fysiske terrorisme som utføres mot Steve gjør at han til slutt finner ut at han heller burde fly hjem til Nederland. Dette får naturlig nok Tommy til å gråte, og FØRST DA forstår Elle at det hun har gjort kanskje ikke var det rette. Denne vanvittige realiseringen Elle opplever kommer etter godt over en time med Tommy som sier at han ønsker at de skal gå overens og at han ønsker å ha dem begge i livet sitt. Mini-Zlatan og verdens beste onkel er en skildring av hvordan et barn (SOM SÅVIDT SPILLER FOTBALL FORRESTEN) får alt for mye respekt og makt i et samfunn der hun opererer med en narsissistisk og brutal måte mot alle som ikke følger hennes instruksjoner til punkt og prikke. Karakterene rundt er flotte og dype, og det at Tommy skal bli sammen med en mann blir ikke presentert på en annerledes måte enn det ville blitt om det var med en dame. Bi-karakterene er morsomme, underholdene og snille, da de viser standard menneskelig respekt. Fortellingens innhold ønsker å få frem et veldig relevant problem i samfunnet, nemlig barn som tror de er noe. «Mini-Zlatan og verdens beste onkel» regissert av Christian Lo. Medvirkende: Agnes Colliander, Simon J. Berger, Tibor Lukács, William Spetz, Inger Nilsson. Spilletid: 1 timer og 21 minutter. Land: Sverige. Aldersgrense: Alle.