«Natt i Paris» -ung, forelsket og vettskremt
Marion er en 18 år gammel jente som vi følger da hun vandrer gjennom Parisernatten. På denne dagen er det 5 år siden hennes eldre søsteren døde, og Marion har ingen intensjon om å dra hjem til moren sin og sørge. Marion bruker tiden til å henge med venner, og etter hvert flere tilhengere av natten, blant annet Alex (Tom Mercier), på en fest. Sammen relaterer de til hverandres indre følelsesliv og nattens bekymringer, samtidig som flere hendelser utfolder seg mens de blir kjent. Natt i Paris (Ma Nuit) føles veldig drømmende, poetisk og kanskje litt klisjefylt. Marion (Lou Lampros) faller litt i den klassiske rollen som «mystisk-fransk-blondine», mens Alex blir en romantisk interesse som muligens kan nå henne på en annen måte enn noen andre hun har møtt. Han drar henne litt ut av skallet i løpet av kvelden og blir på dette viset en karakter som er der litt for å hjelpe Marion sin personlige vekst. Regissør Antoinette Boulat har selv adaptert historien til filmen, som er hennes regidebut som premierte på Filmfestivalen i Venezia i 2021. Tidligere har hun jobbet som casting director på filmene Bergman Island og The French Dispatch. En film som utspiller seg på kun en kveld er ingenting nytt, og den kan på noen måter føles litt som en fransk versjon av filmen Før Soloppgang. Måten Boulat har løst dette på er likevel både interessant og underholdene, og skiller seg ut da Natt i Paris er veldig annerledes med de unge menneskene møter. Filmen er fullt av nydelige bilder med atmosfæriske skildringer av byen, og passer særlig med de unge karakterene vi sakte blir kjent med gjennom vandringen. Marion romantiserer det å gå gjennom nattens mørke i dype tanker. Hun lærer likevel at det ikke alltid er slik en ser det for seg, og at natten bærer med seg skumle situasjoner. Balansen mellom hennes usikkerhet og naivitet, mot hennes poetiske skildringer og dype følelser gjør karakteren veldig ektefølt. Vi ser også kveld og nattelivet til unge mennesker i paris, hvor dop møter klubbing og alkohol. Uten å ha særlig mye erfaring med å være 18 år i dagens paris, er det mye ektefølte skildringer. Vandring, henging og festing. Selv om filmen vipper mellom mellom å være en klisjé og interresant, kan jeg si at er Natt i Paris er nostalgisk. Om man kjenner seg igjen eller ikke er det mye ved å være ung som Boulat har greid å vise gjennom hovedkarakteren Marlon. Natt i Paris, Ma nuit. Regissert av Antoinette Boulat med Lou Lampros og Tom Mercier. Spilletid: 1t og 28 min. Land: Frankrike.
Topp 10 – Filmer under 7.0
Om det er fordi innholdet er for drøyt for et allment publikum, eller fordi mange rett og slett ikke forstår seg på filmen: det er mange eksempel på glimrende filmer som ligger under en 7.0 i snitt.
«Men» – Alex Garland i knallform
Den visjonære regissøren Alex Garland (Annihilation, Ex Machina) har endelig kommet ut med sin nyeste film, Men. I filmen møter vi Harper (Jessie Buckley), en ung kvinne som nettopp har flyttet til en engelsk landsby etter eksmannens brå død. Alt er imidlertid ikke slik det skal være i den ellers idylliske bygda, noe som fører til at Harper etterhvert må se seg nødt til å konfrontere sin egen fortid og traumer. Det å oppleve denne filmen på det store lerrettet var virkelig noe for seg selv. Filmens lyddesign og kinematografi resulterte i en meget innbringende filmopplevelse. Skuespillet i filmen var også særdeles godt. Jessie Buckley (I’m Thinking of Ending Things) og Rory Kinnear (The Imitation Game) var fabelaktige i rollene deres. Det var spesielt imponerende å se Kinnear i alle de forskjellige rollene han måtte spille i denne filmen, en oppgave jeg syns han håndterte svært bra. Det var flere scener i filmen der selve atmorsfæren i scenen nærmest var til å ta og føle på. Det var også i disse scenene jeg følte filmen skinte aller best. Gjennom disse mer rolige scenene, kunne vi som tilskuere sette oss inn i situasjonen Harper befant seg i, samt føle på den uhyggelige følelsen som ikke ga slipp på en før filmens siste minutter. Det at filmen ikke hadde noen jumpscares var også noe jeg opplevde som meget forfriskende. Men er en helt strålende film. Skuespillet er solid, lydsporet er fabelaktig, og filmens atmosfære er både til å ta og føle på. Dette er en film jeg virkelig kan anbefale på det sterkeste. «Men» regissert av Alex Garland. Med: Jessie Buckley, Rory Kinnear og Paapa Essiedu. Spilletid: 1 time og 40 minutter. Land: England. Aldersgrense: 15 år. På kino: 3. juni.