«Ibelin» – Livet, vennskap, kjærlighet og gaming
Mats Steen levde to liv. Et liv i rullestol med den alvorlige sykdommen duchennes muskeldystrofi, et annet som karakteren Lord Ibelin Redmoore i spillet «World of Warcraft», fri fra rullestolen og sykdommens hindringer.
Topp 10 – Fremmedspråklige filmer
Ofte er det lett å sette på en film der man ikke trenger å forholde seg til språk på en annen måte enn man er vant til. Det man kan gå litt glipp av ved å ikke se på fremmedspråklige filmer er en ny og spennende type realisme, et hav av ulike synspunkter og en måte å bli kjent med menneskeheten på, om man kan formulere det såpass pompøst. Vi i redaksjonen har kommet frem til en liste med filmer som man lett kan forsvinne inn i om man går med på litt undertekst. 10. Akira (1988) – Regi av Katsuhiro Otomo Tokyo i året 2019 herjes av kaos og uro når en liten gjeng ungdommer plutselig oppdager det som ligger under overflaten. Akira er en film det er nærmest umulig å forklare. Basert på mangaen av samme navn, knuste denne filmen markedet i USA og sendte dermed anime inn i den vestlige verden og populær kultur. Samtidig fungerte den som en katalysator og fødsel av cyberpunk. Dette er en film jeg med hele mitt hjerte mener enhver burde oppleve, og med så lite informasjon om filmen som mulig. Men i korte trekk handler den om Neo-Tokyo i 2019, hvor sosial uro og politisk usikkerhet ryster et allerede ustabilt miljø. Midt i dette kaoset møter vi Kaneda og ungdomsgjengen hans sitt møte med samfunnets og menneskets mysterium. Det som gjør Akira så interessant som den er, er ikke bare dens rike historie og verden, men også filmens produksjon, sluttprodukt og ettermæle. Filmen er en av de første som brukte forhåndsinnspilt lydspor før animeringen, som da gjorde at synkroniseringen med dialogen var lettere og bedre i det fullførte produktet. I tillegg er hver eneste scene et kunstverk å se på. I vanlig anime er det sjeldent å ha så mye som skjer i bakgrunnen, men i denne filmen er det så mye bevegelse og ting som skjer i bakgrunnen at dette er en film du alltid finner noe nytt i bakgrunnen av, men som dessverre er et sjeldent syn den dag i dag. Filmen utforsker veldig interessante og komplekse temaer på en slags abstrakt og voksen måte. Noe som antageligvis gjør at den holder mål den dag i dag, og fortsatt er grunnfundamentet og springbrettet til all annen sci-fi og cyberpunk. Akira er en film jeg ikke kan anbefale nok. En mer komplett og innflytelsesrik film skal en lete lenge etter i dag. Akira er mer en litt gjemt diamant som faktisk får nok ros, men ikke har blitt sett av nok. Så hvis du er bare litt interessert i film, så er dette absolutt noe å sjekke ut, enten du liker den eller ikke. Også kan du sjekke ut «Akira slide references» etterpå! Av Truls Jensen 9. Drive My Car (2021) – Regi av Ryusuke Hamaguchi Dette er en tre timers lang film, hvor ikke så veldig mye spennende skjer. Vi følger en mann, Yusuke Kafuku, gjennom tragedie, jobb, liv, samtaler og mye kjøring. Noen vil nok synes at den er litt kjedelig, men hvis man er i riktig humør for det, er den helt magisk; spesielt hvis du ser den på kino. Hamaguchi utmerker seg i å gjøre det dagligdagse vakkert. Bilen til Yusuke (som kan sees på plakaten) er som en egen karakter i historien, og den er viktig for handlingen. Som tittelen tilsier, er det en annen person som kjører bilen hans gjennom mye av filmen. Yusuke blir tildelt en ung kvinne, Misaki Watari, til å kjøre bilen sin mens han jobber på en teaterfestival. Etterhvert som de tilbringer tid sammen får vi vite mer om Misakis fortid, og de former et usannsynlig vennskap. Dette er en film som må oppleves, og hvis du får muligheten til å se den på en stor skjerm (i et rom hvor du ikke kan bli distrahert av mobilen) anbefaler jeg sterkt at du tar den. av Margrete Hildonen 8. Memories of murder (2003) – Regi av Bong Joon-ho Den Oscar-vinnende filmregissøren Bong Joon Ho er kjent for sine filmer som viser de mørke sidene av samfunnet, og «Memories of murder» er intet unntak. I en Sør-koreansk landsbygd er det en morder som er på ferde og det lokale politiet må få hjelp fra en etterforsker fra hovedstaden Seoul. I filmen møter vi en politimann, Park Doo Man, spilt av Song Kang Ho, kjent fra Parasite (2019), som bruker mye av etterforskningen på å gå etter magefølelsen i stedet for etterforskningsteknikker. For politiet handler det mest om at det klarer å putte noen i fengsel for drapene, ikke om personen faktisk gjennomførte mordene. Etterforsker Seo Tae Yoon fra Seoul, spilt av Kim Sang Kyung, kommer inn som en sterk kontrast mot Parks karakter. Hvor Seo bruker en mer logisk tilnærming til mordene, bruker Park vold og trusler mot de mistenkte. Sammen må de samarbeide for å løse mordene. Bongs fantastiske fortellerteknikk og regi er med på å skape et fantastisk innblikk i en korrupt politistasjon på 80-tallet og hvordan jaget etter en morder påvirker det psykologiske hos etterforskerne. Bong er ikke redd for å vise den brutale og mørke verden vi lever i. I tillegg er filmen med på å tydeliggjøre forskjellene og kontrastene i samfunnet mellom det gammeldagse og det moderne på denne tiden i Sør-Korea. Ikke nok med at det er en spennende og gripende historie om uløste mord, så klarer Bong Joon Ho å stille spørsmål ved menneskeheten om hva som får oss til å gjøre som vi gjør. Blandingen av kriminalitet, samfunnets skjulte sider og det psykologiske er med på å gjøre dette til en av de beste krimdrama-filmene gjennom tidene. Av Mali Øverbø 7. Persona (1966) – Regi av Ingmar Bergman “Persona”, regissert av Ingmar Bergman, står som et banebrytende verk innenfor filmens verden for sin dype utforskning av identitet, intimitet og det menneskelige psyke. Helt siden 1966 har dette svenske mesterverket fascinert publikum med sin gåtefulle fortelling og kraftfulle visuelle fortellerkunst. I kjernen handler “Persona” om de intrikate dynamikkene mellom to kvinner: Alma (Bibi
Kosmorama:»The Rapture» – Solid fransk debut om farer ved ensomhet
Lydia er en ung kvinne som tar rollen sin som jordmor på alvor, noe hun blir verdsatt for på jobb. Like etter at det blir slutt mellom Lydia og kjæresten, blir bestevenninen hennes, Salome, gravid. I en ensom tilstand har hun et one night stand med buss-sjåføren Milos. Lydia sliter med å la være å oppsøke Milos, selv om han har bedt hun om å stoppe. Så når Milos tilfeldigvis møter på Lydia med den nyfødte babyen til Salome, lar hun han tro at det er deres baby.