Kosmorama: «Bird» – Frihet, flukt og magisk realisme
Ønsket om frihet og trangen til å flykte fra en vanskelig livssituasjon er bare noe av det som rommer tittelen til filmen Bird . Vi følger tolv år gamle Bailey (Nykiya Adams), som bor i Nord-Kent, England, sammen med sin halvbror Hunter og faren Bug (Barry Keoghan). Hverdagen preges av fattigdom og røffe omgivelser, og Bailey blir ofte overlatt til seg selv, ettersom faren er fraværende og opptatt med sitt. En dag møter hun en mystisk person ved navn Bird (Franz Rogowski), som leter etter foreldrene sine. De to danner raskt et sterkt bånd – noe som passer godt, ettersom filmen er en del av Kosmoramas «Mennesker imellom»-serie. Bird er en herlig blanding av både ulike sjangere, miljøer og stemninger. Den kombinerer det røffe gettomiljøet Bailey er vokst opp i – preget av narkotika, fattigdom og kriminalitet – med stemningsfulle skildringer av naturen, som gir kontrast til den harde virkeligheten. Sammen danner disse elementene et unikt filmlandskap preget av en type magisk realisme. Filmen er full av symboler som kanskje ikke er like lett å forstå ved første øyekast. For eksempel er betydningen av Bird-karakteren noe man blir sittende og gruble over etter at filmen er ferdig. Hvem er denne karakteren egentlig, og hva skal den symbolisere? Dette er spørsmål som åpner for tolkning og gir filmen en ekstra dybde, der små detaljer og gjentatte motiv kan avsløre nye lag ved fortellingen. Magisk realisme, blandet med temaer som oppvekst, familierelasjoner, identitet og sosiale strukturer, skaper en unik og underholdende filmopplevelse. Selv om filmen i bunn og grunn er en coming-of-age-historie, gir denne blandingen filmen en originalitet som både fascinerer og engasjerer. For enkelte kan filmen virke treg til tider, da den er preget av lange, sakte scener med lite dialog. Likevel klarte filmen å skape en sterk stemning, og den var visuelt imponerende å se på. Den ble filmet med 16mm film, noe som ga sterke kontraster og teksturer som forsterket både realismen og den visuelle dybden. Bird er en film som fascinerer på flere plan, og selv om den ikke lykkes med alt, treffer den med mye av det den prøver på. Med sin symbolikk og dype temaer etterlater filmen seeren med noe å tenke på, og engasjerer på en subtil, men effektiv måte. «Bird» regissert av Andrea Arnold. Med: Nykiya Adams, Barry Keoghan og Franz Rogowski. Spilletid: 1 timer og 59 minutter. Land: England. Aldersgrense: 15 år.
Kosmorama: «Rains over Babel» – Dantes Inferno møter skeiv frigjøring
Rains Over Babel følger flere forskjellige handlinger gjennom en hard og livlig navnløs by mens de overkommer deres livs største vansker. I programmet til festivalen blir den beskrevet som en «psykedellisk nyfortelling av Dantes Inferno» og har med flere gjenkjennelige karakterer fra verket. Temaene omhandler kanskje mest det å finne seg selv og stå for sine sanne verdier og følelser. Fortellingene sentrerer seg mest rundt opplevelser om hvordan skeive mennesker internaliserer og opplever homofobi, og deres endelige oppgjør med forventninger som enten blir satt på eller de setter på seg selv. Ellers møter vi også på mennesker som må være tålmodige og standhaftige for å kjempe for deres mening med livet. Dette er regissøren Gala del Sol sin første spillefilm, som plasserer den i Kosmoramas «New Directors» program der de fremmer regissører de tror kommer til å ha en stor rolle i fremtidens filmkultur. Inspirasjonen fra fortellingen sitter etter min mening mest i overtonene; Den dypper tærne litt i å være en «metal»-film, med sterke farger og lys, detaljerte utenomjordiske karakterdesign og hard musikk. Allikevel virker det som den ikke helt våger å gå inn i en mørkere dybde som man kanskje skulle forventet, mest i henhold til mise en scéne men og i forhold til handlingen. Det er tydelig at det har gått mye arbeid inn i rekvisitter og setting og alt det estetiske, men allikevel sitter jeg igjen med en liten følelse av at noe mangler for å knytte det ordentlig sammen, kanskje i manusavdelingen. Cinematografien trekker på noen interessante og engasjerende teknikker som dekker litt over filmens mangler og jeg ser absolutt potensialet i regien. Det virker som om filmskaperne prøvde å pakke inn for mye av både fortellinger og sære trekk til at de skaper en god helhet. Det som opplever dette mest er nok tempoet som oppleves tregt i noen sekvenser. Starten har mye intrige, men den mangler noe som får seerne til å kunne hekte seg på minst en av fortellingene. Igjennom midtdelen drar filmen oss med på 3-4 forskjellige eventyr, som er både engasjerende i ulik grad og feiler i å komplementere hverandre. Den siste akten plukker heldigvis filmen opp igjen, der vi får en fin og ryddig slutt på alle hendelsene. Vekten noen av karakterene bærer med seg i forhold til problematikk blir også endelig lagt på en meningsfull, effektiv og rørende måte. Selv om jeg synes filmen var ganske midt på treet og det er lettere å avdekke hva den etter min mening kunne gjort bedre, er jeg ekstremt spent på å følge med på hva del Sol gjør videre. «Rains over Babel» regissert av Gala del Sol. Med: Jhon Narváez, Sofia Buenaventura, John Alex Castillo. Spilletid: 1 timer og 51 minutter. Land: Colombia, USA, Spania.