Scott og Hope fortsetter i Ant-Man and the Wasp: Quantumania å utforske sitt forhold som par og superhelter. Scott (Paul Rudd) har skrevet bok om sin strabasiøse tid som Avenger, Hope (Evangeline Lilly) arbeider med humanitære formål og Cassie (Kathryn Newton), Scotts datter, er endelig en del av livet deres. Cassie deler familiens lidenskap for vitenskap og teknologi, spesielt fascineres hun av kvanteriket. Hvilket etter en forvikling fører til at Scott, Cassie og Hope sammen med Janet (Michelle Pfeiffer) og Hank (Michael Douglas), Hopes foreldre, reiser til den subatomære verden. Hvor nye samfunn, skapninger og en tidsmanipulerende erobrer med en truende agenda venter dem.
Når introen for Marvels cinematiske univers går over lerretet vekkes det alltid forventning i meg. Og lenge var forventningen med rette. Humoren slo aldri feil, superheltene var motiverte, skurkene karismatiske og action-sekvensene spektakulære. Kanskje dømmes de stadig hyppigere tilskuddene til katalogen i lys av gamle meritter og min nostalgi. Men om det ikke kan graves opp noe av substans som ikke er produsert utall ganger før er det snart tid for å gi seg.
Ant-Man and the Wasp: Quantumania oppleves som ei kake som er piska sammen etter den samme gamle oppskriften. Hver eneste ingrediens er på plass, men smaken er ikke like god. På den andre siden er filmen fri for noen logikk. Og underveis i filmen informeres det stadig om nye premisser med innflytelse på fortid og fremtid. Ikke engang Paul Rudd kan redde dette spetakkelet av en film.
Paul Rudd er den eneste som til noen grad leverer greit. Dessvere drukner han i all handlingen, som forøvrig i ovverraskende stor grad dreier seg om Michelle Pfeiffer. Jeg kan også gå god for filmens tidsmanipulerende bad guy, Kang. Selv når han til tider overspiller sin rolle. Noen medlemmer av dette ensemblet verdt å nevne om ikke mer er Bill Murray (Krylar) og Corey Stoll (M.O.D.O.K). Bill Murray er i ute av sitt element. Jeg har ingenting mot Bill Murray, men dette var rare greier. Og når vi første er inne på rare greier: Corey Stoll som M.O.D.O.K., den onde fetteren til Humpty Dumpty.
Marvel produserer film i forbausende tempo uten å imponere nevneverdig. Ant-Man er for all del en karakter med potensiale som ved tidligere anledninger kom til sin rett, men en trilogi var vel ambisiøst. Jeg savner dagene med overskudd, humor og fantastiske historier fra den cinematiske fornøyelsesparken Marvels univers er.
"Ant-Man and the Wasp: Quantumania". Regissert av Peyton Reed. Med: Paul Rudd, Evangeline Lilly, Kathryn Newton, Michelle Pfeiffer, Michael Douglas. Spilletid: 2 time og 4 minutter. Land: USA. Alder: 12 år. På kino: 15. februar.
