«Nocturnal Animals» – Uforståelig dramatisk
Gallerieieren Susan Morrow (Amy Adams) får en dag et manuskript i posten fra sin tidligere ektemann, som hun ikke har hatt kontakt med på 19 år.
«Café Society» – Trippel latte med Woody Allen
I denne stjerneproppede filmen, med både nye og gamle kjente, er det vanskelig å ikke finne en man får et godt øye med. Med en perfekt, salig og rar blanding av mennesker, som man ikke nødvendigvis hadde sett for seg samarbeide i en film, skapte det store forventninger og ga et godt utgangspunkt. I filmen får innblikk i en manns usikre og utforventede kjærlighetsliv, som viser seg å være bedre enn hva man kanskje skulle tro. Vi får en historie om drømmer, utroskap og prestisje. Vår hovedkarakter kalles Bobby, spilt av ingen andre enn Jesse Eisenberg som har en flott presentasjon med hans raske talemåte og særegne måte å tre seg på. Han dukker opp i en ganske merksnodig situasjon når han bestemmer seg for å flytte til Los Angeles for å skaffe seg en jobb i hans onkels suksessrike firma, spilt av Steve Carell. Da Bobby drar til Onkel Phils selskap for å prøve å skaffe seg jobb, får han ikke møtt sin onkel, og etter flere timer venting får han beskjed fra sekretæren om at hans onkel er for opptatt til å møtes i dag. Møtet blir utsatt og det fører til at Bobby treffer Phils andre sekretær, Vonnie. Det hele blir et uforutsigbart eventyr med romantikk, intriger og humor. Når Vonnie kommer på skjermen kjenner man fort igjen ansiktet, hun blir spilt av Kistin Stewart med de mumlende ord og usikre blikk. Bobby får fort sansen for henne, han prøver å invitere på middag, men får vite at hun dater en journalist ved navn Doug. Det viser seg at Doug faktisk er onkel Phil, som både er gift og flere år eldre enn Vonnie. Det er nå trekantdramaet starter for fullt, og man sitter med en klump i magen fylt med frykt for at hemmeligheten skal komme ut. Det dannes et dobbeltsidig liv som gir spenning og fremgang i historien. Den smånaive mannen vår Bobby, blir fort til et andrevalg for Vonnie. Etter som forholdene blir mer tette og komplekse, må hun velge mellom mannen med suksess og penger, kontra han som beundrer henne og behandler henne som en gudinne. Ikke nok med at Café Society har mange gode og kjente ansikt – det er Woody Allen som har både skrevet og regissert. Det er gjennomgående en feel-good film med fine detaljer og en real underholdende historie. Til tider kan man ta seg i å føle seg litt som en psykopat i det man ler av at noen blir brutalt skutt i hodet med en underliggende mafia-vibe. Med flotte skuespiller-prestasjoner, morsomme hendelser og med en litt lik følelse man får av Crazy, Stupid Love – er dette en av de beste filmene jeg har sett på en god stund, som jeg gjerne vil anbefale til de rundt meg! Café Society – Regissert av Woody Allen, Skrevet av Woody Allen; med Jesse Eisenberg, Kristern Stewart, Steve Carrell, Blake Lively Spilletid: 1 time 36 min. Land: USA. Aldersgrense 12 år Premiere: 07.09.16
«Gråtass gir gass» – Skikkelig dass
I denne filmen er Gråtass gammel, men ikke lengre grå. En dag han er med i skogen for å hjelpe til, får han et stort tre over seg og blir så å si totalvraket. Det virker som Gråtass har kjørt sin siste tur. Men Gustav slår til. Han tar ut den magiske tennpluggen fra traktoren, og plugger den inn i en annen bil. Gråtass våkner til, men til hans forbauselse – ikke som en traktor, men en rød sportsbil. Til tross for at Gråtass er blitt en sportsbil, stopper det han ikke fra å gjøre det han har brukt å gjøre. Han legger fort merke til at det ikke er som det en gang var, og får etterhvert smaken på sportsbil-livet. Det å få oppmerksomhet fordi han er kjapp og fin, er litt av en oppgradering fra å være en gammel og grå traktor. Som en følge av at hans utseende har endret seg, følger fort personligheten også med. Vi møter en rar blanding av mennesker, noen jeg, som ikke har sett noe av Gråtass fra før av, har vanskeligheter å holde følge med på. Det å forstå hvem de er og hvilke relasjoner de har til hverandre, skjønner jeg ikke gjennom hele filmen. Hele konseptet er egentlig lite troverdig. Det virker som det er tatt for mye inspirasjon fra sarkastiske og dumme Disney Channel serier, med overdrevne bevegelser og overspill. Den eneste karakteren jeg fant troverdig, var traktoren. Bilene og interiøret sa retro, personlighet og oppførsel virket nåtid, mens klærne på de sa ingenting. Desto mer jeg så, desto mer irritert ble jeg. Ingenting stemte overens. Nå skal jeg ikke bare snakke stygt om den, sant skal sies, jeg lo noen ganger. Men mest fordi det blir så dumt at det blir komisk. Men moralen i filmen likte jeg! Etter hvert som Gråtass ble mer som en sportsbil, og valgte oppmerksomhet og glamour framfor familie og venner – innser han at utseende er ikke det som er viktig. Han lengter tilbake til gården, med gjørme og ekte kjærlighet. Det hele ender med en fin produktplassering av Freia melkesjokolade, og det føles som om filmen blir rundet av med en god og gammeldags norsk reklame. Filmen er generelt dårlig gjennomført og lite troverdig. Med mindre du er 10 år eller Gråtass største fan, er ikke dette en film jeg vil anbefale. Håper dette er siste gang Gråtass gir gass på en stund. Gråtass gir gass – Regissert av Peder Næss skrevet av Terje Solli og Alexander Eik. Spilletid: 1 t. 24 min. Land: Norge. Premiere: 09.09.16. Aldersgrense: tillat for alle.