Fortiden – Regi: Asghar Farhadi – Memento Films Production / France 3 Cinema / BIM Distribuzione – 2 t. 10 min.
Etter å ha tilbragt fire år i Teheran vender Ahmad tilbake til Frankrike for å fullføre skilsmissen med Marie. Hun har i Ahmad sitt fravær innledet et forhold med den gifte mannen Samir, og de to skal snart gifte seg. Samir sin kone ligger i koma etter et mislykket selvmordsforsøk, og han og sønnen har flyttet inn hos Marie. Marie sin eldste datter misliker sterkt det nærliggende ekteskapet, og Ahmad sin ankomst eskalerer den allerede betente familiekonflikten.
Fortiden er på mange måter et typisk fransk sosial-realistisk drama, men den inneholder en nerve som er så sterk at den til tider blir en påkjenning å se. Fra første sekvens skapes en presset stemning, det ligger noe under overflaten, mørke hendelser fra fortiden som bare venter på å få komme fram i lyset. Asghar Farhadi gjør en glimrende jobb med å nøste opp trådene. Filmen føles til tider som en krim der du konstant er på jakt etter nye ledetråder som kan forklare nærmere hvilken relasjon disse menneskene egentlig har til hverandre. Men der stopper likheten til den klassiske krimfortellingen, dette er stilistisk og vakkert i all sin tristesse.
Filmen er også svært velspilt. Bérénice Bejo vant prisen som beste kvinnelige skuespiller under Cannes, noe som er vel fortjent. Ali Mosaffa er også god som Ahmad, hans karakter tilfører en sårt tiltrengt stabilitet i en film med ellers ustabile rollefigurer.
I disse juletider, der det pøses ut med feelgood-filmer, fungerer Fortiden som et hjerteskjærende og råsterkt avbrekk. Den trykker på de rette knappene og etterlater deg med en nummen følelse i hjerteroten. Iranske Asghar Farhadi vant Oscar i fjor for beste fremmedspråklige film med «A Separation». Det er ingen grunn til at han ikke skal kunne gjenta bragden.
