Med filmer som The handmaiden, Burning, og Parasite, har koreansk film blitt en hektisk favoritt i vesten. Minari beviser at korea også kan skape avslappende kunst.
På 1980-tallet reiser Jacob (Steven Yeun – Burning, Sorry to Bother you) til et øde landskap i Arkansas i håp om å lage en stor hage. På dagtid jobber han som kylling eksaminator, mens han bruker resten av tiden sin på å fremme en utrolig gård. Men livet blir snudd på hodet når bestemor flytter inn hos familien.
Minari sin største styrke er atmosfære. Dette er en ekstremt nydelig og avslappende film. Det er små konflikter som preger karakterene våre. Store deler av filmen fokuserer på familiens takling av dem nye omgivelsene. Vi blir vist daglige handlinger som leking i hagen, og kirkegang. Konfliktene blir større utover i filmen, men seeren oppfatter disse også som en naturlig del av livet til karakterene.
Den letteste sammenligningen er at Minari føles som en realistisk live action Hayao Miyazaki film fra Studio Ghibli. Tilskuerne kan lene seg tilbake og ta til seg livets skjønnhet. Det vakre finnes i både det visuelle og det audiovisuelle, med et levende kamera som plukker opp hver eneste detalj i hagen, og et enslig piano som supplementerer den simple livsstilen.
Filmens mest bemerkelsesverdige karakter er David (Alan Kim). Den syv år gamle førstegenerasjons koreaneren har et vakkert forhold med bestemoren sin. David er et like stort fokalisering punkt som Jacop. Men det er i scenene til David at vi får oppleve de dyrebare øyeblikkene som alle familier opplever.
Minari er en film som kan anbefales til alle. Dens avslappende natur faller kanskje ikke alltid i smak, men dens sjarm vil garantere at alle er i likegyldig nøye. Selv om den ikke måler seg opp mot tidligere suksesshistorier som The handmaiden og Parasite er det klart som solen. Vi har ikke sett det siste av moderne koreanske klassikere.
Regi: Lee Isaac Chung. Med: Steven Yeun, Yeri Han. Norgespremiere: 02.06.2021 Spilletid: 1t 55m. Aldergrense: 6 år.
