Sliten betong, rustne vannrør, leilighetskomplekser med uendelige etasjer, slakterkniver preger verdenen til Autumn Moon, en ung gutt som har droppet ut av skolen og bruker dagene på å samle inn gjeld på vegne av sjefen sin. Han både jobber sammen med og tar vare på vennen sin «Sylvester», som mobbes og plages på grunn av sine funksjonsnedsettelser.
I etterkant av en ung jentes selvmord i nabolaget plukker Sylvester opp to selvmordsbrev han fant på kropppen hennes. Disse brevene og tankene om jenta plager Autumn i tiden fremover etter han unngår å levere brevene til de pårørte. Livet hans endrer seg etter at han møter Ping en dag han besøker en leilighet for å kreve inn gjeld. De to blir forelsket og bruker dagene sammen.
“Made in Hong Kong” preges av mangelen på mål og mening. Hverdagen til Autumn, Sylvester og Ping består av nesten ingeting. Autumn og Sylvester har doppet ut av skolen, mens Ping plages av en nyresykdom som gjør at hun heller ikke er på skolen. De tre fascineres av den unge jentas selvmord, mens de målløst vandrer rundt i byen så lenge Autumn ikke har noen å kreve gjeld fra. De på mange måter forlatt, både av et samfunn som vier dem en eneste tanke, men også mer personlig. Fedrene til både Ping og Autumn har forlatt sine familier og Sylvester, på grunn av sin funksjonsnedsettelse har blitt ignorert og forlatt av alle han kjenner. Til slutt forlater også Autumns mor han i frustrasjon over sønnens ulovligheter og mangel på veilednig i livet.
Filmen er på mange måter en typisk tenåringsfortelling, med både kjærlighet, drama og vennskap som sentrale temaer gjennom hele fortellingen. Samtidig er det hele pakket inn i blodige konfrontasjoner med kniver og revolvere, voldelige «triade-medlemmer”, seksuell trakassering og depressive leveforhold. Freeze-frames, sakte film, fengende rytmisk musikk og svevende, nesten paniske kamerabevegelser fanger kaoset, ubehaget og kjærligheten i kjent Hong Kong-stil på en måte som fremmer følelsen av ensomheten ytterligere.
I Made in Hong Kong er det ingeting å gjøre og ingenting å oppnå. Det er bare å jobbe, elsker, hjelpe, true, drepe, mobbe og drømme. Der filmens stemningsoppbygging og visuelle fasade er god, er filmens handlingsdetaljer og manus noe svakere. At filmens avsluttende fase tar nesten 20 minutter er heller ingen god ting.
Det er en film med både visuell og tematisk kraft, men som ofte roter seg litt bort i det absurde eller uforståelige. Den mangler mye av Wong Kar-wais treffende visuelle poesi og Jackie Chans intense actionsekvenser, men henter litt fra begge retninger og plasserer seg fint på en egen plass i rekkene av sent 1900-talls filmer fra Hong Kong.
Made in Hong Kong (orig. 香港製造). Regissert og skrevet av Fruit Chan. Med Sam Lee og Neiky Yim Hui Chi. År: 1997.
