I “Triangle of Sadness” følger vi et influenserpar i deres usannsynlige luksuriøse hverdag som snart skal få livet deres snudd på en femøring.
Med tanke på at min kjære redaktør Jonas Mæland allerede har skrevet en knallbra anmeldelse av filmen vil jeg ikke til å tilføye mer av handlingen. For Triangle of Sadness er en film man gagner av å vite minst mulig om på forhånd. Derfor deler jeg heller tanker jeg har etter å ha opplevd trolig en av de aller beste filmene dette fra dette tiår.
Filmen er delt inn i tre akter med hver sin tittel, titler som skal forbli anonyme, men som jeg vil erstatte med egne tanker for hver og én av dem. Første akt er en spenningsoppbygger, det er her alle forventingene og ideer skapes. I andre akt blir forventningene og ideene dine overgått til en grad hvor man blir flau. Dette er delen hvor ironi og samfunnskritikk byr opp til dans og kulminerer i de morsomste scenene jeg har sett på kino. Den tredje akten er selve gulroten, rosinen i pølsa. Östlund bryter ned det kapitalistiske hierarkiet helt. Ideen er så enkel, utbytte, i form av budskap er enormt.
Lyd, lys og kinematografi kunne alle fått et eget avsnitt av beundring, skuespillet derimot, kan ikke gå uten. Captain Thomas er fort en av de aller beste karakterene storskjermen har hatt æren av å vise. Det eneste som er bedre enn utførelsen til Harrelson er hvor bra rollen er skrevet. Man begynner nesten å undre seg om Östlund visste hvor genial kapteinen kom til å bli med tanke på hvor lenge karakteren tirrer nysgjerrigheten vår.
Det er sørgelig å skrive om skuespillerprestasjoner, velvitende om at et av høydepunktene gikk bort kort tid etter at filmen var ferdigstilt. Charlbi Dean var utvilsomt et ubeskrivelig stort talent. Selv om det ikke endrer på hennes bortgang, er det verdt å nevne at portretteringa hennes i filmen var noe få oppnår i en livstid.
Det er et kjent engelsk uttrykk som enkelt oversatt går noe sånt som «Å bite av mer enn man kan tygge». Dette var det første, og lenge eneste jeg tenkte på etter filmen. Ikke fordi filmen faller inn under uttrykkets mening, men fordi Ruben Östlund biter av altfor mye, og tygger helt fint. Det er så mange samfunnskritiske stikk og kontraster, noe som gjør filmen sylskarp nok til å kutte seg på den
Det tok ikke lange tiden før jeg anbefalte denne filmen til muttern. For å være ærlig var det ikke en anbefaling, men nærmere en beordring. For Triangle of Sadness er virkelig en film alle burde se.
Triangle of Sadness. 2022. Regissert av Ruben östlund. Med: Charlbi Dean, Harris Dickinson, Woody Harrelson og Dolly de Leon. Aldersgrense: 12 år. Spilletid: 2t 27min. Land: Sverige. Norgespremiere: 14.10.2022
