Gjenfortellingen av det klassiske eventyret handler om oppveksten til Bambi, der han utforsker skogen og blir kjent med livet og dets mange farer. Bambi er tett tilknyttet moren sin, men etter moren blir skutt av en jeger er han nødt til å klare seg mer på egenhånd med hjelp fra sin far. Filmen eksisterer i en litt snodig plass mellom noe som likner en naturdokumentar og et barneeventyr, der filmskaperne har besjelt de ekte dyrene med mer menneskelige tanker og følelser. Dette fører til en litt ujevn fortellerlinje, men er nok godt for å gi barna en god forståelse av hva instinkter er og hvordan dyreverdenen fungerer.
Det som nok er mest slående med filmen er den høye kvaliteten på både musikken og bildene som brukes. Soundtracket består av vakkert komponert musikk for symfoniorkester og er lik det man ellers hører i magiske familiefilmer. Kombinert med slående billedutsnitt og klipp av vakker natur kan fort hvilken som helst seer bli dratt inn i filmen. Det virker som filmskaperne lett har forstått hvordan naturen i seg selv kan sette i gang fantasien, spesielt med musikk som får det til å føles ut som noe mystisk og fantastisk ligger bak. Selv opplevde jeg at forventningene mine fort ble overskredet i løpet av de første minuttene, og musikk og naturlyder falt veldig fint om hverandre. Helt frem til fortellerstemmen kom inn.
Når det kommer til selve handlingen og fortellingen blir det etter hvert litt slitsomt å følge med på. Jeg kan se for meg at det griper oppmerksomheten til de yngste litt mer enn om de skulle sett en dokumentar, men sammenhengen mellom hendelsene føles fort ganske søkt og tvunget på. Filmen er sterkt bestemt på å legge til elementer om faren fra originalfortellingen, som på mystisk vis dukker opp og beskytter Bambi når han mest trenger det i morens fravær – til den grad at de er villige til å legge på svake spesialeffekter for å få faren mer involvert i eventyret. Det skjærer fort sårt i kvaliteten til de resterende bildene vi får se i resten av filmen.
Her fokuserer handlingen mer på instinkter, og oversetter dyrs atferd og reaksjoner til mer “menneskelige” tanker og følelser. Det gjør fort filmen ganske tom for følelser i forhold til tidligere versjoner, samtidig som den faktiske handlingen kan oppleves som den blir tvunget fremstilt på en mer dramatisk måte enn nødvendig. Det kommer fort en følelse av at narrativet heller burde bestått av et mer episodisk handlingsforløp, men her ville det ikke være nok til å få frem ønsket deres om å fremstille Bambi som en unik liten prins med nære vennskap med andre dyr. Det er vanskelig å bedømme hva som faktisk skjedde og hva som ble tilgjort for å danne det uferdige eventyret. Dessuten virker den norske fortellerstemmen som en kombinasjon av både dårlig oversettelse og formidling som trekker deg mer ut av, enn inn i historien.
Om det skal være en nokså naturtro fortelling, virker det ikke troverdig, og om det skal være et spennende eventyr, var det ikke særlig fengende. Selv om det er en barnefilm tror jeg nok at selv de yngste i salen etter hvert går lei av å høre fortellerstemmen som desperat prøver å gi det vi ser mer personlighet enn det trenger.
"Bambi - Et eventyr om livet i skogen" regissert av Michel Fessler. Spilletid: 1 time og 17 minutter. Land: Frankrike. Aldergrense: 6 år. På kino: 15. November.
