Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.
In the Mood for Love (Fe Yeung nin wa, 2000) – Regi: Wong Kar-wai – Paradis Films – 1 t. 38 min.
Jeg skal innrømme at jeg hadde problemer med å velge kun en film å skrive om fra Hong Kong. Som alle burde vite er det masse å velge i, fra flere forskjellige sjangre. Et naturlig valg ville kanskje ha vært de tidlige filmene til Jackie Chan, eller John Woo. Jeg vurderte også å ta et dypdykk i de nyere krim/action-filmene som har kommet de siste par årene (That Demon Within (2015) som jeg så på Kosmorama i fjor, for eksempel). Når tipset om å ta en Kar Wai Wong-film dukket opp måtte jeg ta muligheten. Jeg er godt kjent med regissørens arbeid, men har et par hull i filmografien som måtte fylles. Dermed falt valget på Fe yeung nin wa. In the Mood for Love.
Kar-wai er en man som mestrer flere sjangre, det beviste han så sent som The Grandmaster i 2013, men det er nok likevell kjærlighetsdramaene han er mest kjent for. De største vil nok være Chungking Express fra 1994 og Happy Together, som ga ham prisen for beste regissør i Cannes (den første kineseren som får prisen), i 1997. Wong Kar-wai er kjent for at han lager filmer uten manus, men heller improviserer sammen med skuespillerne og tar historien i en retning som føles naturlig. En teknikk han virkelig mestrer.
In the Mood for Love er satt til Hong Kong i 1962. Li-zhen (Maggie Cheung) flytter inn i en liten leilighet samme med sin man. Samtidig flytter Chow (Tony Leung Chiu-wai) inn i leiligheten rett ovenfor gangen med sin kone. Deres andre halvdeler er ofte bortreist, ofte med jobben som unnskyldning. Li-zhen og Chow begynner å fatte mistanke, og sant nok, deres ektefeller har et fohold. Li-zhen og Chow finner trøst i hverandres vennskap, noe som utvikler seg til å bli en forelskelse.
Wong Kar-wai har, sammen med cinematigraf Christopher Doyle, malt et nydelig bilde som forteller denne historien. De får enkle, nærmest ubetydelighe, handlinger som å ta seg et drag fra en sigarett til å føles store og ekstremt viktige. Et kjennetegn ved Kar-wai er tross alt at han gjør de små øyeblikk store, et kjennetegn han virkelig tar nytte av i denne filmen. Gjennom disse små øyeblikkene kjennes det ut som om det bygger seg opp til noe, men dette noe blir aldri avløst. Normalt sett et irritasjonsmoment i filmer, men akkurat her passer det stemningen filmen har satt hele veien. Det føles naturlig.
For meg lever ikke In the Mood for Love helt opp til Happy Together, men jeg skal ikke dømme filmen for det. In the Mood for Love er en nydelig fortalt kjærlighetshistorie. Den er subtil og lar mye være opp til oss som seere. Filmen er visuelt slående med varme farger og rolig og behersket bruk av kamera. Filmen er rett og slett nydelig.
