Et ekte og fint perspektiv på det å vokse opp uten en far. Regissør Dorte Bengtson gjør en god jobb i å fortelle et barns historie på en uanstrengt måte.
Hevn er fett på film. Folk som på blodig vis tar livet av skurker i rettferdighetens navn er en velkjent greie, og er utgangspunktet for noen flotte filmer. Peppermint er definitivt ikke helt fantastisk, den er tvert imot ganske laber.
Neppe noen Oscarkandidat, og langt unna Shane Blacks høydepunkter. Underholdningsverdien er størst når regissørens karakteristiske humor får styre skuta.
Jeg sier om Solo: A Star Wars Story som jeg pleier å si etter å ha sett en Marvel-film: De store følelsene uteble, men det var jo fett da.
Med Mountains tar Jennfifer Peedoms sikte på å ta et fast grep om hånda di og dra deg med til noen av verdens mest eksotiske og visuelt spektakulære steder.
Selv om filmen føles mye mer velkjent i form enn Aardmans tidligere verker, er Første Mann morsom, og ikke minst en maktdemonstrasjon i praktisk animasjon.
Trenger verden enda en film om andre verdenskrig med blå, grønne og grå fargetoner? Svaret er vel “tja”, men jeg sier ikke “nei takk” til…
Filmstudentene ved den norske filmskolen står bak denne spillefilmen, som til tross for sterke ideer sliter med å utvikle og pleie disse.
Risk gir et unikt innblikk bak WikiLeaks vanntette forsvarsverk, og tegner et komplekst bilde av Julian Assange.
Av all tankeløs norsk barnefilm du kan vise de unge lovende, er nok denne blant de kulere.