«Ali & Ava» – En ny sjanse på kjærlighet

Ali og Ava er en sjarmerende og realistisk film om hvordan det fortsatt den dag i dag ligger mye stigma rundt mennesker med innvandrerbakgrunn. Filmen handler om Ali og Ava, tro det eller ei, og mer spesifikt deres forhold til hverandre. Ali er en innvandrer. Det blir ikke spesifisert fra hvor, og det er heller ikke relevant til fortellingen. Det relevante er stigmaet som han opplever. Sønnen til Ava virker for eksempel veldig fordomsfull og aggressiv mot Ali, og han beskriver humoristisk at han i enkelte områder blir kastet stein på. En film som dette fortjenes å diskuteres på en skikkelig måte, spesielt med tanke på tematikken filmen har som fokus. Det er en film om hvordan en må holde en fasade til sin egen familie samtidig som en ønsker å bli glad i noen som er omringet av mennesker som er veldig imot det. Med dette sagt, er selve filmen til tider ganske trivelig og morsom. Det som gjør denne kjærlighetshistorien mer spesiell er at Ava er en bestemor. Ali er ikke ung selv, men han har ingen barn, noe som gjør at han føles yngre. Selv om Ali ikke er gammel så er han ikke særlig ung heller, men uansett er det ikke den klassiske «to ungdommer som forelsker seg» fortellingen. Dette er forfriskende, da man får se to mennesker som føler de allerede har nådd høydepunktene i livene deres prøve å oppnå det på nytt. For å få ut følelsene sine bruker Ali mye tid på å høre på musikk. Dette gjør han enten på gulvet eller på taket av bilen sin. Sekvensene fungerer godt for å skildre hans sinne og irritasjon for verden. Problemet er at han har på headsettet feil vei. Dette høres kanskje ut som en bagatell, men måten Bose-headsettet er laget på gjør at ørene hans blir klemt ganske hardt hvis han bruker det feil vei. Dette kan umulig bidra til hans livssituasjon som allerede er vanskelig nok fra før. Siden vi først er inne på musikk kan det nevnes at han viser henne en rap han har laget selv. Da jeg så at han begynte å freestyle for henne, ble jeg nesten skuffet da han ikke valgte å vise henne hele kamerarullen hans for og deretter forklare henne hvorfor «My Beautiful twisted Fantasy» er tidenes album og Kanye West er den beste artisten noen gang, og har rett i å trakassere og true Pete Davidsson. Dette gjør han ikke, fordi Ali er ikke en male manipulator dude bro, bortsett fra når det gjelder familien sin. For familien hans må han opprettholde det perfekte bildet. På grunn av dette later han som at han bor sammen med den tidligere kjæresten sin, selv om de har vært separert lenge. Viben som denne filmen gir er en form for kronisk utmattelse og et konstant fokus på å prøve å forbedre noe som føles som en håpløs situasjon. Det er derfor filmen blir så forfriskende når de finner hverandre, da de begge fortjener å ha noen å være glad i. Ali & Ava er en sjarmerende fortelling om hvordan to voksne mennesker dykker inn i ungdommelighet og kjærlighet for å finne hverandre, med realistiske skildringer av hver av deres vanskeligheter i hverdagene deres. «Ali & Ava» regissert av Clio Bernard. Medvirkende: Adeel Akhtar, Claire Rushbrook. Spilletid: 1 timer og 35 minutter. Land: Storbritania. Aldersgrense: 9 år.
«Tre nøtter til Askepott» – Hvor er han mannen som gjør voice-overen da?

Selv om det nå nærmer seg et år siden sist gang jeg så den klassiske Tre nøtter til Askepott fra 1973, så har årevis med julemorgener gjort at jeg har et generelt overblikk over hvordan historien fungerer. Spørsmålet for denne filmen ble da: «Kan den klare å leve opp til det overdrevne bildet i hodet vårt som vi har av vår kjære juleklassiker?» Svaret jeg har til det er: «Faen, han nye prinsen er kjekk.» Denne filmen er Astrid Smeplass sin skuespiller-debut, og dermed er det nok mange som lurer på om hun faktisk egner seg innenfor dette feltet. Svaret på det er ikke like enkelt som et ja eller nei. I denne norske storfilmen er det nemlig en haug med store norske skuespillere, blant annet Anne Marit Jacobsen, Bjørn Sundquist, Thorbjørn Harr og Kristoffer Hivju. I et vakuum ville nok Astrids fremførelse virke helt problemfri, men omgitt av slike kjemper innenfor norsk filmkultur så kan man se at hun ikke leverer helt på deres nivå. Dette er ikke kritikk mot henne, da det er en veldig imponerende debut, både med tanke på at hun fyller vanvittig store sko og at hun må spille med veteraner innenfor feltet. Noe som er til kritikk, er det forvirrende valget om at Astrid snakker i en dialektforvirret trøndersk-dialekt. Dette er desidert det verste med hele filmen, og det er ufattelig at de ansvarlige bak denne filmen tillot skildring av forvirra-trøndersk på storskjermen. Mange ganger skjønner man ikke helt hva hun sier, og selv om jeg er alt for dialektrepresentasjon i film, så gjelder ikke dette for trøndersk. Denne filmen ser utrolig bra ut. Den har mange vakre naturscener som viser et vakkert vinterland. Det er i tillegg mange nærbilder av Askepott. Hun slemme mora skildres komisk ond. Hver gang hun kommer til syne i bildet spilles det noe som ligner på den dype basslyden fra Inception-traileren. Dette gjør at hun ligner mer på en Disney-skurk enn den karakteren hun faktisk skildrer. Dette er ikke noe problem, men det viser at de lener mer mot den moderne «storfilm-viben» istedenfor å skape en identisk modernisert versjon av den originale. Dette er ikke de eneste endringene som ble gjort i manuset til denne filmen. Den har flere punkter som den gjør små justeringer eller endringer på slik at den skal passe bedre inn i det moderne samfunnet, og det virkelige liv. Askepott er nemlig en sertifisert girl boss. Når prinsen endelig finner Askepott (ingen spoiler, du har hatt 48 år på å se originalen!), så spør han om de skal gifte seg. Til dette svarer Askepott at de bare så vidt har møttes, og at de kan starte med å bli bedre kjent med hverandre først. Senere da han prøver å kysse henne, sier hun at han må klare å ta henne igjen først, før hun deretter stikker av på hesten sin. Dette beviser at hun ikke ønsker å følge de tradisjonelle kjønnsnormene, og at hun i realiteten dont need no man. Filmen oppnår nøyaktig det den ønsker, og det er det man må se på når skal evaluere prestasjonen til filmen. Hvorvidt jeg liker en søt og romantisk prinsessehistorie, noe jeg tydeligvis uten tvil gjør, er ikke relevant for den endelige dommen av filmen. Med dette sagt har jeg en siste kritikk jeg vil komme med. Hun sier i starten av filmen, og i traileren for så vidt, at man «ikke skal skyte dyr man ikke kan spise». Dette følger hun opp senere i filmen med å brutalt skyte et dyr som hun ikke spiser. Denne vakre sirkelkomposisjonen av ironi har null påvirkning på sluttproduktet, men det er trygt å si at Askepott ikke er en vegan queen. «Tre nøtter til Askepott» regissert av Cecilie Mosli. Medvirkende: Astrid Smeplass, Cengiz Al, Kristoffer Hivju, Thorbjørn Harr. Spilletid: 1 timer og 25 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: 7 år.