«My Hero Academia: World Heroes’ Mission» – engasjerende action fra start til slutt
Hvis du ser etter en fartsfylt animefilm med morsomme og engasjerende karakterer som i tillegg leverer på et emosjonelt nivå, trenger du ikke lete lengre enn til denne filmen. I My Hero Academia: World Heroes’ Mission møter vi Izuku Midoriya (Daiki Yamashita) og alle de andre klassekameratene hans fra U.A. High School. Når en ondsinnet organisasjon ved navn «Humarise» truer hele verdens befolkning av folk med særpreg (quirks) med å detonere bomber fulle av en livsfarlig gass, blir det opp til Midoriya og de fremste heltene i Japan å sette en stopper for planene deres. En desperat kamp mot klokken oppstår, og Midoriya, sammen med en annen gutt han møter på veien ved navn Rody Soul (Ryo Yoshizawa), må skyndte seg å desarmere gassbombene før det er for sent. Før jeg satt meg ned for å se denne filmen, hadde jeg allerede en forkjærlighet for Midoriya og vennene hans fra U.A. High School. Selv om jeg bare hadde sett frem til halvparten av sesong 2 av serien filmen er basert på, var det ikke vanskelig å sette seg inn i dens handling. Humoren i filmen var den samme som i serien, og jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndene da jeg så de interessante og morsomme designene til de forskjellige karakterene igjen. Kampscenene i My Hero Academia: World Heroes’ Mission var virkelig noe for seg selv. De var fartsfylte og visuelt vakre. Rett og slett imponerende å se på. I tillegg var musikken som akkompagnerte disse kampscenene, minneverdig og effektiv. Det var nesten så jeg nærmest fikk frysninger hver gang kjenningsmelodien fra serien begynte å spille. Særlig i filmens siste kampscene. Introduksjonen av den nye karakteren Rody Soul var også noe filmen behandlet meget bra. Utviklingen han gikk igjennom i løpet av filmens handling, var både emosjonell og engasjerende. I tillegg fungerte han og Midoriya veldig bra sammen som et team. En følte virkelig med dem når de strevde med å kjempe mot Humarise. Likevel var det noen småting ved filmen jeg reagerte litt på. Et av valgene en av hovedpersonene tar, virket litt merkelig for meg. Filmen hadde i tillegg en montasje jeg følte var en smule malplassert. Dette var likevel ikke noe som plaget meg så mye, og det ødela absolutt ikke min opplevelse av denne fabelaktige filmen. My Hero Academia: World Heroes’ Mission er virkelig en actionfylt og spennende film. Kampscenene er både vakre og engasjerende, og du føler virkelig for heltene fra start til slutt. Dette er absolutt en film som er verdt å se. My Hero Academia: World Heroes’ Mission: Regi av Kenji Nagasaki. Stemmeskuespillere: Daiki Yamashita, Ryo Yoshizawa, Nobuhiko Okamoto, Yûki Kaji. Spilletid: 1 time og 44 minutter. Land: Japan. Aldersgrense: 12 år.
«En fortelling om kjærlighet og begjær» – Et sammenstøt av poesi, erotikk og kultur
En fortelling om kjærlighet og begjær regissert av Leyla Bouzid, er en fransk-tunisisk dramafilm som følger 18 år gamle Ahmed gjennom en konflikt mellom kjærlighet, begjær, og en tilsynelatende motvilje som følger. Med en algerisks bakgrunn og tradisjonell muslimsk oppvekst i Frankrike, samt en arbeidsløs far som legger sine tapte drømmer på hans skuldre, har en rekke motstridende følelser spiret opp. Disse skiftende følelsene blir satt på spill og krever handling når han møter og omsider forelsker seg i den tunisiske jenta «Farah». De går nemlig i samme klasse hvor emnet i hovedsak omhandler arabisk (og ikke så lite erotisk) poesi. Konflikten er mangfoldig, men en stor bit av den kan forenkles til Ahmed sin mangel på erfaring, usikkerhet og selvtillit. Han har aldri hatt sex før og tanken skremmer han på flere plan som jeg sjeldent har sett blitt framstilt på denne måten. Han er innelukket, sjenert, angstfull og frustrerende ubesluttsom. Men under dette gjemmer det seg en dypere konflikt. Han er redd for å ødelegge sitt perfekte mentale bilde av hun. Som om begjæret i seg selv er en kilde til inspirasjon som trues av å gjøre det til realitet. Alle disse usikkerhetene braker løs i emosjonelle utbrudd, spontane avgjørelser og dømmende kommentarer som er like frustrerende å se på som det er forståelig gitt handlingens kontekst. Filmen er tilsynelatende enkel på overflaten, men utforsker familiære temaer i et nytt lys og med solid gjennomførelse. Nevneverdige elementer er blant annet et gripende og variert lydspor som skiller mellom urban kultur versus hans etniske bakgrunn. Videre har vi sterk kinematografi med enkelte metaforiske visuelle inntrykk, og to skuespillere, Sami Outalbali og Zbeida Belhajamor, som gir nyanserte og troverdige presentasjoner. Det er sjeldent en film mestrer en troverdig forelskelse assosiert med så mye intern konflikt, men denne filmen klarer på sett og vis nettopp det. Selv om filmens enkle form kan sies å være et sterkt element, går det likevel ut over tempoet. Det skjer ikke så mye, og på enkelte punkter klipper de vekk til neste scene litt for tidlig før man får følt på øyeblikket. Likevel knyttes fortellingen til slutt sammen på en tilfredsstillende måte som gjør sluttproduktet et solid stykke. Da siste skuddet i filmen viste seg tenkte jeg inni meg: «Ja, dette er et perfekt sted å stoppe på», og til min fornøyelse gjorde den det. Det er få ting jeg verdsetter mer enn en sterk slutt. Filmen er neppe noe alle vil fornøye seg med, men om interne konflikter relatert til jomfrudom, kultur og sex er noe som fanger interessen din, kan dette være noe du burde sjekke ut. «En fortelling om kjærlighet og begjær»: regissert av Leyla Bouzid. Med: Sami Outalbali, Zbeida Belhajamor. Frankrike/Tunisia. Spilletid 1t 42 min. 12 år. Premiere 12.11
Beauty Water – Sjeldent vakker
Etter tre års pause er Jump Cut tilbake for å dekke Film Fra Sør- og vi starter med en sørkoreansk animert grøsserfilm!