[usr 5]
”You are lucky you were born in the USA” sies det til hovedkarakteren i Nomadland. Hun er heldig fordi hun bor i et land hvor man er fri og hvor man kan utforske naturen uten begrensninger. Problemet er at Fern lever som moderne nomade som resultat av at gruvenæringen i hjembyen hennes falt sammen, noe som er tilfellet i mange av USAs tidligere gruvebyer. Byen ble tatt av kartet, og etter ektemannens død flytter Fern inn i en hvit varebil hun kaller «Vanguard». Hun og diverse fargerike karakterer leter etter sesongarbeid og deltidsarbeid i alle landets stater. Nomadland er en film om den falmende amerikanske drømmen, men mest av alt er det en film om å leve med det verden gir deg.
Nomadland oser av autentisitet. Ikke bare har hovedrolleinnehaver Frances McDormand (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri) levd som nomade som forberedelse til filmen og arbeidet både hos Amazon og med høsting av rødbeter, men flere av hennes medskuespillere er faktiske nomader de har møtt under innspillingen. McDormand likner på mange måter seg selv i rollen som Fern. Hun er korthåret, sånn halvveis i stilen, sliten og tilsynelatende sur i likhet med tidligere roller hun har hatt. Som alltid er hun heldigvis en eksemplarisk skuespiller, og Fern blir den perfekte blanding av rappkjeftet og gjennomgående god. De andre karakterene Fern møter langs veien er akkurat like sympatiske og likandes. De bor på veien av ulike årsaker, men det som er felles for dem alle er at de vil ha en følelse av å være fri fra det normale, det kapitalistiske samfunnet og materialistiske ideer.
Det aller sterkeste ved Nomadland foruten skildringen av menneskene og skuespillet, er dialogen. Jeg kan ikke huske sist jeg ble rørt til tårer av karakterers normale samtaler om livet, om alt de har sett på veien, om ting de savner, om drømmer og om alt de har lært. Det var både gråt, latter og høylytte gisp i kinosalen gjennom hele filmen, og med god grunn. Nomadland er en aldeles sjarmerende og emosjonell film om folk og alt de har å stri med det utrolige og tilsynelatende endeløse landskapet. Filmen er en kommentar på det moderne USA. Et land som bak alt det skinnenende vakre, skjuler menneskelige tragedier som følge av en økonomi i endring og vaklende velferdstjenester. Den viser historier om de som faller inn i maskineriet og må finne ut av livet på egenhånd.
Dette er en så god film at alt man har av pirkete kritikk er meningsløs og ikke verdt å nevne. Nomadland er ikke mindre enn nødvendig å få med seg!
Nomadland – Regi og manus av Chloé Shao; med Frances McDormand, David Strathairn, Charlene Swankie og Linda May. Spilletid: 1t 48m. Land: USA. Går på Biff, Norgespremiere: 01.2021
