I et postapokalyptisk ørkenlandskap hvor menneskelige verdier er forkastet blir veikrigeren Max (Tom Hardy), en barsk mann av få ord, fanget av en stamme av gale, desperate mennesker som tilber en grusom og hensynsløs leder. Max finner seg raskt tilbake på veien gjennom heldige tilfeldigheter, og sammen med Furiosa (Charlize Theron) leter de etter hennes hjemsted, som lover at gresset er grønnere på den andre siden, med en hel konvoi av psykopater i hælene.
Om du ikke har sett de første filmene fra slutten av 70-tallet/tidlig 80-tallet, som omhandler veikrigeren Mad Max, så er det ingen grunn til bekymring. Denne filmen sikter til et nytt publikum samtidig som den forsøker å tilfredsstille gamle fans av Mad Max-serien. Nå som CGI og spektakulære effekter er tilgjengelig, kastes alt av plott og historiefortelling i grøfta mens filmen raser fremover i skrekkelig stor fart. Ingen tid til å sette seg inn i karakterene og omgivelsene, her skal fortellingselementer og karakterutvikling gå i samme hastighet som de nitromodifiserte monstrene av noen kjøretøy skurkene kjører.
Som resultat får vi bare hint om hva som skjedde med verden og hva Max sin historie er, men siden de smulene vi får forteller publikum hvorfor Max er som han er, gir det oss ingen grunn til å bry oss eller føle sympati for mannen. I tillegg til syltynt plot, som kan inspirere usikre tenåringsjenter til misunnelse, er filmen proppfull av rollefigurer uten personlighet, inkludert hovedrollen Max. Alle er så stereotypiske og klisjéfulle at man lurer på om produksjonslaget i det hele tatt prøvde, og hadde dette foregått i et annet fiksjonsunivers ville det gjort mer skade enn godt. Mad Max: Fury Road gir tributt til sin egen historie med disse valgene, og det ligner mer holdningen i første filmen fra 1979.
Det er svært tydelig at regissøren har satset hardt på stil og design over fortelling og dybde. Effektene er storslåtte, kostymene og bilene har en fantastisk stil som minner om 80-tallets cyberpunk, og de får det til å fungere. Hele filmen er action fra start til slutt, og spenningen lar deg ikke puste trygt ut før rulleteksten kommer. Stuntene og koreografien er fantastisk godt utført, og at filmen klarer å fremstille sine sterke sider så tydelig gjør at svakhetene blir mindre synlige.
Hvis du tilhører 80-tallets cyberpunk-generasjon, eller om du fant god underholdning i de gamle Mad Max-filmene er det stor sjanse for at du blir underholdt med denne også. Er du en som ikke kan få nok av action, gode stunts, og eksplosjoner kan du også sette deg i samme båt. Hvis du krever mer dybde og følelser i film kan det være at dette ikke er filmen for deg.
