Familiefaren Eric Bowen (Sam Rockwell) og kona hans Amy (Rosemarie DeWitt) tar med seg sine tre barn og flytter til et nytt hjem etter at Eric blir oppsagt fra sitt tidligere arbeid. Ettersom både Eric og Amy er arbeidsledige sliter de med å få endene til å møtes, men de finner et hus som er svært billig. Det eiendomsmegleren neglisjerer å fortelle den håpefulle familien er at nabolaget var en gang en kjempestor gravgård, men dette oppdager de raskt nok selv når det blir klart for dem at familien deres ikke er alene i huset.
Poltergeist er en nyinnspilling av Tobe Hoopers film fra 1982 med samme navn. De siste årene har gitt oss mange nyinnspillinger av kjente filmer. Ikke alle er like nostalgiske som originalene, og mange prøver å være noe nytt samtidig som de prøver å holde seg tro mot originalen. Denne nyinnspillingen er en slik en. På mange måter kan man si det er en oppdatering av originalen. Gamle klær har blitt byttet ut med dagens mote, og kassefjernsynet har blitt erstattet med flatskjerm. Med andre ord finner settingen seg i vår tid og ikke 80-tallet, og i vår tid benyttes CGI-effekter hyppig, og poltergeisten har også fått denne oppgraderingen.
Dessverre er effektene lite imponerende og ser falske ut, som tar litt fra skremselfaktoren og atmosfæren i denne skrekkfilmen. Lydbruken og musikken er god nok til å holde spenningen i live, men kan ikke holde hele skipet flytende alene. Skremselelementene blir overspilt på høyt nivå, og dermed blir atmosfæren lettere forurenset og ignorert, som er litt synd ettersom det kunnet reddet Poltergeist fra å synke. Originalen hadde også sine overspilte øyeblikk, men siden denne nyinnspillingen settes i nåtiden og ønsker å være moderne, har den ingen unnskyldning.
Det positive i denne filmens produksjon kan oppsummeres av lydteamet som har arbeidet på denne filmen, og skuespillerprestasjonene til Sam Rockwell og Kyle Catlett (som spiller sønnen hans). Det samme kan ikke sies om resten av rollebesetningen, som kun gjør en helt ok framføring av rollene sine på sitt beste, og på sitt verste får en til å himle med øynene, men Rockwell og Catlett imponerer virkelig og stjeler rampelyset de har gjort seg fortjent til.
Poltergeist er dessverre ikke en nyinnspilling som gjør seg verdig av originalen. Som skrekkfilm alene imponerer den heller ikke, og gjør for mange feil til å stå stødig på egne ben, og må lene seg på navnet til originalen som vil gjøre at du glemmer denne filmen raskt. Den kan egne seg for et mer ungdommelig publikum som vil søke litt grøss og gru på kino, men for den voksne garde og fans av originalen vil kanskje ikke de få den skremselen de vil ha med denne.
