I Joachim Triers andre langfilm følger vi Anders, en nylig rehabilitert narkoman spilt av Anders Danielsen Lie, i et døgn i livet hans, mens han har utedag fra klinikken. Vi møter en resignert mann, som føler han har mistet alt håp og ikke en gang klarer å innrømme for seg selv at han har vært forelsket. I løpet av dagen ser vi at han prøver å ta kontakt med gamle venner, gamle kjærester og sin egen søster, alt med varierende hell. Vi får aldri vite hva han gjorde mot personene i sitt liv mens han fortsatt var narkoman, men man ser arrene han har lagt igjen i hvert møte. Og kanskje viktigere, man ser hvorfor han ikke burde ha tatt kontakt med de i det hele tatt.
Reisen Trier tar oss med på er veldig lavmælt, men det er også derfor den funker som den gjør. For Trier viser oss ikke bare historien til Anders, han tar oss med på den. Kameraet følger Anders på en måte så man føler man går der ved siden av han. Bruken av nesten eksklusivt diegetisk lyd hjalp også veldig på akkurat det. Lyden av trafikken, personene rundt ham, Oslo generelt dro oss nærmere han og gjorde det mer personlig enn hva et nydelig musikkstykke kunne ha gjort.
Det som gjør reisen til Anders så interessant å følge med på er hvordan han blir påvirket av hva som skjer i løpet av denne dagen. På mange måter blir dette oppsummert i telefonsamtalene hans til ekskjæresten, da det er her vi virkelig får høre hva han selv tenker. Og disse skjer også ofte like før eller etter noe viktig har skjedd, noe som har fått Anders til å få en litt nye tankegang. Det er det som gjør det så lett å falle for Anders, han er nemlig en veldig smart fyr, selv om selvtilliten er på bunnen. Han klarer etter hvert å se løsningen, spørsmålet er om han er villig til å satse.
Oslo, 31. august er en melankolsk reise som stoler fullstendig på Anders Danielsen Lie, som viser seg tilliten verdig. Med et glimrende manus fra Joachim Trier og Eskil Vogt er historien både gripende og genuin. Denne hjerteskjærende filmen er nesten umulig og ikke bli påvirket av og er uten tvil en av de beste, om ikke den beste, Norge har produsert.
Oslo, 31. august – Regissert av Joachim Trier; skrevet av Joachim Trier og Eskil Vogt; med Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.
Spilletid: 1 t. 35 m. Land: Norge. År: 2011
