Pixar har siden 1995 produsert gigantiske suksesser, som Toy Story-filmene, Finding Nemo og nylig Inside Out. Ikke bare er har de vært store suksesser, men for de aller fleste av oss, er det minst EN av disse filmene som sitter tett inntil hjertet. Pixar har en viss standard, iallefall frem til nå.
Vi følger en dinosaur med navnet Arlo, og familien hans. Sammen med både mor, far, bror og søster, bor de i fjellene, hvor de passer på familiegården sin, du vet, sånn som de fleste dinosaurer gjør. Arlo er på mange måter familiens sorte får, da han ikke i nærheten er like tøff og sterk som de andre. Under et forsøk for å bevise sin verdi på gården, klarer han å falle i elva, og drar på en lang uplanlagt tur langt vekke fra hjemme. Da han til slutt kommer til bevisstheten igjen, bestemmer han seg for at han må hjem igjen til familien, og drar på en lang vandring, hvor han underveis møter mange rare, sprø og farlige dinosaurer.
Det første som slår meg med denne filmen er hvor ufattelig vakker naturen og landskapene er. Jeg tror aldri jeg har sett bedre animert vanntekstur i noen film hittil, og jeg ble faktisk litt satt ut. Men naturen er ikke det som er satt i fokus. Det er dinosaurene, spesielt vår protagonist Arlo, som ærlig talt, ser ut som en seksårings illustrasjon tegnet med fargeblyanter bragt til live. Og dette kunne ha vært stilig, om det var meningen at det skulle se sånn ut, men det tror jeg neppe det er. Det passer ikke helt med så naturtro omgivelser, og plastelinafigurer som valser rundt i dem. 3D’en legger forøvrig veldig lite til, som i de fleste tilfeller med animerte filmer.
Historien i seg selv er ganske uoriginal. Noen blir “tatt vekk” fra hjemmet sitt, og må slåss i 80 minutter for å komme seg hjem. Filmen henger sammen, og jeg vil si at de gjorde det riktige med det de hadde. Men det de hadde fra begynnelsen var i mine øyne en ganske svak historie, som ble litt for raskt bearbeidet. Dette er ikke en kompleks film som vi fikk for et halvt år siden med Inside Out, dette er en lett og luftig film. Og om man er en av dem som elsker Pixar for sine hjerteskjærende eller gledestårefrembringende øyeblikk, så tror jeg nok at de kommer til å forlate salen med et skuffet hjerte og tørre øyekroker.
Å si at filmen er dårlig bare fordi den ikke er like god som all de nesten urettferdige gode andre Pixar-filmene, er litt slemt. Men faktumet ER at dette er det første skikkelig nederlaget i en rekke med fantastiske filmer, og det føles nesten som et eksperiment, for å vise frem nye animasjonsteknikker, hvor noe fungerer ekstremt bra, og noe mindre. Filmen virker lite gjennomtenkt, og det er ulikt Pixar. Dette er ikke en dårlig animasjonsfilm, det er bare en skuffende Pixar-film.
The Good Dinosaur (3D) - Regissert av Peter Sohn; skrevet av Bob Peterson og Peter Sohn; med Frances McDormand, Raymond Ochoa, Jeffery Wright og Jack Bright. Spilletid: 1 t. 33 min. Land: USA. Premiere: 21. Januar. Aldersgrense: 6 år
