Bli medlem

Forfatter: Elias Trana

«Mini-Zlatan og verdens beste onkel» – Narsissistisk terrorist

Denne filmen er en skildring av hvordan en narsissistisk og selvsentrert liten unge, gjennom grufulle handlinger og null konsekvenstenkning, kan bryte opp et vakkert kjærlighetsforhold mellom to menn. Elle (rundt 6 år gammel) er veldig glad i onkelen sin, Tommy. Plutselig en dag da hun skal besøke onkelen, banker en mann på døren. Denne mannen er Steve, og han er kjæresten til Tommy. Dette er ikke akseptabelt for Elle. Hun nekter å tillate at en voksen mann med et eget liv velger å bruke tid med det mennesket han elsker. På grunn av dette, blir vi som seer tatt med i en 1 time og 20 minutt lang prosess av Elle som konstant prøver å ødelegge forholdet mellom Tommy og Steve. Alle rundt Elle kaller henne «Mini-Zlatan». Dette kallenavnet får hun fordi hun bærer rundt på en fotball uansett hvor hun går. I de få situasjonene der hun faktisk spiller fotball, noe som kanskje totalt er rundt 3 minutter av filmen, bommer hun på mål hver eneste gang. De andre 1 timene og 17 minuttene bærer hun enten ballen i hendene eller i en pose. Hun spiller litt fotball med Steve, og gjennom hele prosessen blir hun totalt utklasset av Steve sine faktiske fotballegenskaper. Det å kalle Elle for «Mini-Zlatan» fordi hun alltid bommer på mål blir som å kalle meg Tony Robbins fordi jeg alltid blir nervøs av å snakke i timen. Denne filmen er originalt svensk, noe som forklarer hvorfor hun skal bli kalt «Mini-Zlatan». Tommy, den beste onkelen, spilles av han svenske mannen fra Exit. Siden det er en barnefilm, har hele filmen blitt dubbet over til norsk. Den norske stemmen for Tommy er Jakob Oftebro. Denne rare blandingen av kjente fjes, sammen med det tilsynelatende latterlige plottet som kun handler om at denne lille jenten skal ødelegge kjærlighetslivet til onkelen sin, gjør hele filmen om til en merkelig feberdrøm. Etter å ha brukt store deler av filmen på å enten finne ut hvordan hun skal stoppe Tommy fra å være forelsket i kjæresten sin, eller aktivt utføre handlinger som svekker forholdet, finner hun ut at Tommy ønsker å fri til Steve. Dette nekter Elle å gå med på, da hun tydeligvis er sterkt imot homofilt ekteskap??? Hver gang Tommy og Steve kysser, lager Elle et stygt fjes, dette tilsier at Elle mener at et ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne. For å forsikre seg om at Tommy og Steve ikke får et lykkelig liv skaper hun en stor plan for å gjøre Sveve mest mulig uattraktiv. Den går som følger: Hun later som at hun er venn med Steve slik at de kan lage mat sammen. Hun får dem til å lage retten Tommy hater mest. Etter dette får hun Steve til å sovne, slik at hun kan farge håret hans i en stygg grønnfarge, etterfulgt av å totalt skamklippe ham. Senere, ved en middag der Steve skal introduseres til familien til Tommy, planter hun en prompemaskin som har både lyd og lukt. Denne får Tommy til å se veldig dum ut. Til slutt får hun dem til å synge karaoke, der Steve sin stygge sangstemme blir vist foran alle. Elle sin kroniske mentale og fysiske terrorisme som utføres mot Steve gjør at han til slutt finner ut at han heller burde fly hjem til Nederland. Dette får naturlig nok Tommy til å gråte, og FØRST DA forstår Elle at det hun har gjort kanskje ikke var det rette. Denne vanvittige realiseringen Elle opplever kommer etter godt over en time med Tommy som sier at han ønsker at de skal gå overens og at han ønsker å ha dem begge i livet sitt. Mini-Zlatan og verdens beste onkel er en skildring av hvordan et barn (SOM SÅVIDT SPILLER FOTBALL FORRESTEN) får alt for mye respekt og makt i et samfunn der hun opererer med en narsissistisk og brutal måte mot alle som ikke følger hennes instruksjoner til punkt og prikke. Karakterene rundt er flotte og dype, og det at Tommy skal bli sammen med en mann blir ikke presentert på en annerledes måte enn det ville blitt om det var med en dame. Bi-karakterene er morsomme, underholdene og snille, da de viser standard menneskelig respekt. Fortellingens innhold ønsker å få frem et veldig relevant problem i samfunnet, nemlig barn som tror de er noe. «Mini-Zlatan og verdens beste onkel» regissert av Christian Lo. Medvirkende: Agnes Colliander, Simon J. Berger, Tibor Lukács, William Spetz, Inger Nilsson. Spilletid: 1 timer og 21 minutter. Land: Sverige. Aldersgrense: Alle.

«Ali & Ava» – En ny sjanse på kjærlighet

Ali og Ava er en sjarmerende og realistisk film om hvordan det fortsatt den dag i dag ligger mye stigma rundt mennesker med innvandrerbakgrunn. Filmen handler om Ali og Ava, tro det eller ei, og mer spesifikt deres forhold til hverandre. Ali er en innvandrer. Det blir ikke spesifisert fra hvor, og det er heller ikke relevant til fortellingen. Det relevante er stigmaet som han opplever. Sønnen til Ava virker for eksempel veldig fordomsfull og aggressiv mot Ali, og han beskriver humoristisk at han i enkelte områder blir kastet stein på. En film som dette fortjenes å diskuteres på en skikkelig måte, spesielt med tanke på tematikken filmen har som fokus. Det er en film om hvordan en må holde en fasade til sin egen familie samtidig som en ønsker å bli glad i noen som er omringet av mennesker som er veldig imot det. Med dette sagt, er selve filmen til tider ganske trivelig og morsom. Det som gjør denne kjærlighetshistorien mer spesiell er at Ava er en bestemor. Ali er ikke ung selv, men han har ingen barn, noe som gjør at han føles yngre. Selv om Ali ikke er gammel så er han ikke særlig ung heller, men uansett er det ikke den klassiske «to ungdommer som forelsker seg» fortellingen. Dette er forfriskende, da man får se to mennesker som føler de allerede har nådd høydepunktene i livene deres prøve å oppnå det på nytt. For å få ut følelsene sine bruker Ali mye tid på å høre på musikk. Dette gjør han enten på gulvet eller på taket av bilen sin. Sekvensene fungerer godt for å skildre hans sinne og irritasjon for verden. Problemet er at han har på headsettet feil vei. Dette høres kanskje ut som en bagatell, men måten Bose-headsettet er laget på gjør at ørene hans blir klemt ganske hardt hvis han bruker det feil vei. Dette kan umulig bidra til hans livssituasjon som allerede er vanskelig nok fra før.   Siden vi først er inne på musikk kan det nevnes at han viser henne en rap han har laget selv. Da jeg så at han begynte å freestyle for henne, ble jeg nesten skuffet da han ikke valgte å vise henne hele kamerarullen hans for og deretter forklare henne hvorfor «My Beautiful twisted Fantasy» er tidenes album og Kanye West er den beste artisten noen gang, og har rett i å trakassere og true Pete Davidsson. Dette gjør han ikke, fordi Ali er ikke en male manipulator dude bro, bortsett fra når det gjelder familien sin. For familien hans må han opprettholde det perfekte bildet. På grunn av dette later han som at han bor sammen med den tidligere kjæresten sin, selv om de har vært separert lenge. Viben som denne filmen gir er en form for kronisk utmattelse og et konstant fokus på å prøve å forbedre noe som føles som en håpløs situasjon. Det er derfor filmen blir så forfriskende når de finner hverandre, da de begge fortjener å ha noen å være glad i. Ali & Ava er en sjarmerende fortelling om hvordan to voksne mennesker dykker inn i ungdommelighet og kjærlighet for å finne hverandre, med realistiske skildringer av hver av deres vanskeligheter i hverdagene deres. «Ali & Ava» regissert av Clio Bernard. Medvirkende: Adeel Akhtar, Claire Rushbrook. Spilletid: 1 timer og 35 minutter. Land: Storbritania. Aldersgrense: 9 år.

«Tre nøtter til Askepott» – Hvor er han mannen som gjør voice-overen da?

Selv om det nå nærmer seg et år siden sist gang jeg så den klassiske Tre nøtter til Askepott fra 1973, så har årevis med julemorgener gjort at jeg har et generelt overblikk over hvordan historien fungerer. Spørsmålet for denne filmen ble da: «Kan den klare å leve opp til det overdrevne bildet i hodet vårt som vi har av vår kjære juleklassiker?» Svaret jeg har til det er: «Faen, han nye prinsen er kjekk.» Denne filmen er Astrid Smeplass sin skuespiller-debut, og dermed er det nok mange som lurer på om hun faktisk egner seg innenfor dette feltet. Svaret på det er ikke like enkelt som et ja eller nei. I denne norske storfilmen er det nemlig en haug med store norske skuespillere, blant annet Anne Marit Jacobsen, Bjørn Sundquist, Thorbjørn Harr og Kristoffer Hivju. I et vakuum ville nok Astrids fremførelse virke helt problemfri, men omgitt av slike kjemper innenfor norsk filmkultur så kan man se at hun ikke leverer helt på deres nivå. Dette er ikke kritikk mot henne, da det er en veldig imponerende debut, både med tanke på at hun fyller vanvittig store sko og at hun må spille med veteraner innenfor feltet. Noe som er til kritikk, er det forvirrende valget om at Astrid snakker i en dialektforvirret trøndersk-dialekt. Dette er desidert det verste med hele filmen, og det er ufattelig at de ansvarlige bak denne filmen tillot skildring av forvirra-trøndersk på storskjermen. Mange ganger skjønner man ikke helt hva hun sier, og selv om jeg er alt for dialektrepresentasjon i film, så gjelder ikke dette for trøndersk. Denne filmen ser utrolig bra ut. Den har mange vakre naturscener som viser et vakkert vinterland. Det er i tillegg mange nærbilder av Askepott. Hun slemme mora skildres komisk ond. Hver gang hun kommer til syne i bildet spilles det noe som ligner på den dype basslyden fra Inception-traileren. Dette gjør at hun ligner mer på en Disney-skurk enn den karakteren hun faktisk skildrer. Dette er ikke noe problem, men det viser at de lener mer mot den moderne «storfilm-viben» istedenfor å skape en identisk modernisert versjon av den originale. Dette er ikke de eneste endringene som ble gjort i manuset til denne filmen. Den har flere punkter som den gjør små justeringer eller endringer på slik at den skal passe bedre inn i det moderne samfunnet, og det virkelige liv. Askepott er nemlig en sertifisert girl boss. Når prinsen endelig finner Askepott (ingen spoiler, du har hatt 48 år på å se originalen!), så spør han om de skal gifte seg. Til dette svarer Askepott at de bare så vidt har møttes, og at de kan starte med å bli bedre kjent med hverandre først. Senere da han prøver å kysse henne, sier hun at han må klare å ta henne igjen først, før hun deretter stikker av på hesten sin. Dette beviser at hun ikke ønsker å følge de tradisjonelle kjønnsnormene, og at hun i realiteten dont need no man.    Filmen oppnår nøyaktig det den ønsker, og det er det man må se på når skal evaluere prestasjonen til filmen. Hvorvidt jeg liker en søt og romantisk prinsessehistorie, noe jeg tydeligvis uten tvil gjør, er ikke relevant for den endelige dommen av filmen. Med dette sagt har jeg en siste kritikk jeg vil komme med. Hun sier i starten av filmen, og i traileren for så vidt, at man «ikke skal skyte dyr man ikke kan spise». Dette følger hun opp senere i filmen med å brutalt skyte et dyr som hun ikke spiser. Denne vakre sirkelkomposisjonen av ironi har null påvirkning på sluttproduktet, men det er trygt å si at Askepott ikke er en vegan queen. «Tre nøtter til Askepott» regissert av Cecilie Mosli. Medvirkende: Astrid Smeplass, Cengiz Al, Kristoffer Hivju, Thorbjørn Harr. Spilletid: 1 timer og 25 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: 7 år.

«Nordsjøen» – Norsk katastrofefilm gjort riktig?

Ja. Det står faktisk 4,5 stjerner der. Og da tenker du sikkert: «Men hæ? Nordsjøen?», og det tenkte jeg også da jeg var ferdig med å se denne filmen. Men for første gang i «Haha oi, tenk hvis det skjedde på ordentlig?»-serien, klarte de endelig å fikse det største problemet med de tidligere filmene, de klarte å ikke ha med hun ubrukelige jenta som står og ser på at katastrofen skjer uten å si ifra til de andre. Denne endringen er så forfriskende og nyskapende, og gjør at katastrofen i seg selv får den vekten og trusselen som den fortjener. Da jeg satt i kinoen var jeg usikker på om jeg hadde sett dette før. Og det hadde jeg på en måte. Deepwater Horizon, med alles favorittskuespiller Mark Wahlberg, er Nordsjøen bare med mer fokus på Mark Wahlberg sine muskler. Begge filmene tar for seg konsekvensene av et massivt oljesøl, bare at Nordsjøen faktisk prioriterer realisme i dramaet sitt. Filmen starter med at vi blir introdusert til Sofia og Arthur. De arbeider med en slangerobot som skal brukes for å undersøke under vann rundt plattformene, der det er vanskelig for mennesker å befinne seg (fordi mennesker ikke kan å puste under vann). Mannen til Sofia jobber på plattform, og på en av undersøkelsene finner de ut at det er massive gasslekkasjer i området. Etter videre undersøkelser finner de ut at det er et massivt skred som kommer til å finne sted på et område som dekker massevis av plattformer. En av disse plattformene er selvfølgelig den plattformen mannen til Sofia jobber på, og han er selvfølgelig den som velger å melde seg frivillig for å gå ned for å manuelt stenge kranen. Alle disse totale tilfeldighetene gjør at filmens fokus blir en gripende og dramatisk «rescue mission» om å finne og hente tilbake mannen til Sofia. Men dette er faktisk veldig bra. Det er spennende, logikken ser ut til å fungere, og selv om hendelsene er urealistiske så er de plassert mer i virkeligheten enn de tidligere filmene. Høydepunktet i denne filmen for meg må være hvordan sikkerhetslederen i oljeselskapet William Lie er brutal, ærlig og ekkel, men samtidig har man mye respekt for ham. Det å ofre menneskeliv for å ikke risikere å miste enda flere er en tøff oppgave, men han står stekt gjennom hele hendelsen. Han er det nærmeste filmen kommer en skurk, bortsett fra løs jord, fordi han nekter å bidra og hjelpe Sofia og Arthur med å redde mannen hennes. På tross av dette gjør han alle de valgene han mener må gjøres for å minimere skadene. Dette gjør at han virker som en motkraft som selv mener han gjør alt det rette, noe som oftest blir sett på som de beste «skurkene». Da jeg så denne filmen ble jeg så redd at jeg nesten solgte begge Equinor-aksjene mine til en samlet verdi av 470 kroner, med en foreløpig urealisert gevinst på nesten 156 kroner (tilsvarende nesten en stor pizza på Pizzabakeren med studentrabatt) i skrekk for at plattformene deres skulle kollapse og resultere i at jeg mister alle pengene mine. Dette gjorde jeg da ikke, siden jeg har Diamond hands, men det var bare så vidt, siden pengesummen er så massiv. Men ja, nok om det. De fikk det endelig til, de lagde en norsk katastrofefilm som faktisk har en logisk fortelling og interessante karakterer. Du burde se den. Den er ikke en vakker kunstfilm, men det er absolutt en film. Hva mer kan man ønske seg? Den leverer på ødeleggelses-fetisjen som Norge er så glad i, samtidig som den takler noe samfunnsrelevant. Det er ikke den beste filmen noen gang, men den får til nøyaktig det den prøver på, og da fortjener den de stjernene. «Nordsjøen» regissert av John Andreas Andersen. Spilletid: 1 timer og 45 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: 12 år.