«Monsterfamilien 2» – Oppfølgeren som ingen ba om
Monsterfamilien 2 handler om familien Wishbone som vil redde Baba Yaga og Renfield fra monsterjakter Mila Starr. For å kunne gjøre det må de bruke magi for å forvandle seg til en vampyr, Frankenstein, en mumie og en varulv. Underveis på reisen verden rundt for å redde vennene sine blir de kjent med Mila, som viste seg å være datteren av, de vitenskapelige geniene og milliardærene, Maddox og Marlene Starr. Starr-paret ønsker seg en perfekt datter, men deres plan blir forstyrret når Wishbone-familien blir involvert. Det burde være et krav for å ha utdanning innen pedagogikk når det kommer til å lage barnefilmer. Ut ifra hvordan karakterene handler og oppfører seg skulle man nesten trodd at manusforfatterne (Kirstie Falkous, Abraham Katz og David Safier) aldri har vært borti lignende. Jeg tror de hadde i tankene å lære barn at det er lov å ikke være helt perfekt, men det kom på ingen måte godt frem i handlingen. Det eneste punktet i filmen som forklarer nettopp dette er helt mot slutten i en elendig dårlig skrevet monolog som det virker som at ble skrevet inn i siste liten. Ellers besto manuset av mobbing og kroppskrenkelse som aldri ble unnskyldt eller presentert negativt, noe jeg tror barn kommer til å ta med seg videre. Det var oppriktig ingen karakterer i denne filmen som fikk meg til å bry meg om dem. Det er faktisk litt interessant at man kan fylle 100 minutter med film med så lite handling som det ble gjort her. Filmen surrer og snubler over seg selv, med innslag som skal være av komisk verdi, men som rett og slett bare bommer. Jeg vred meg rundt i smerte hver gang det plutselig dukket opp et musikalsk innslag som var helt unødvendig for handlingens gang – og det var hvert eneste. Jeg er ganske sikker på at jeg, som er så og si tonedøv, kunne ha produsert noe bedre i garage band. Er det én ting denne filmen skal ha for så er det at jeg ble ganske fornøyd med detaljene på den animasjonen, til tross for at barna i filmen hadde vakuumpakkede voksne kropper. Det finnes selvfølgelig en gyllen regel når det kommer til animerte mødre, og det er at de alle skal ha ‘dumptrucks’ forbi denne verdenen. Jeg ville skyte inn at jeg definitivt ikke er i målgruppen for filmen, men når jeg tenker meg om tror jeg faktisk INGEN er i målgruppen for denne filmen. Det er ingen tvil om at filmer som barn ser påvirker hvordan de sosialiserer seg med andre barn. Hvis det skulle ha seg sånn at du vil ta med barnet ditt på en spennings- og innholdsløs film som lærer dem å bli mobbere, så kan jeg absolutt anbefale denne. Monsterfamilien 2: Regi av Holger Tappe. 2021, 1 time og 43 minutter. Premiere 26.02.22. Norske stemmer: Anders Bye, Scott Maurstad, Henrik Horge og Agnes Fasting m.fl
“Lise og Snøpels – Venner for alltid” – Et uventet vennskap på en himmelsk reise
Lise er en redd liten mus som strever hardt for å bli anerkjent som like modig som faren sin, som døde etter å ha kjempet mot en rev. I et forsøk på å overbevise seg selv og klassekameratene sine om at hun er den tøffingen hun sier hun er, ender hun opp med å bli jaget av reven Snøpels. Plutselig våkner hun i himmelen, og der møter hun plutselig Snøpels igjen, som hun mener sto ansvarlig for hennes død. Det viser seg heller at de begge ble påkjørt av en bil, og siden dyr ikke kan spise hverandre i himmelen utvikler disse to et vennskap. Snøpels er ikke noe modigere enn Lise og sammen drar de på en reise gjennom himmelen og lærer om hva det egentlig vil si å være modig. I den norske dubbingen av denne filmen er det Ulrikke Brandstorp og Jakob Oftebro som har stemmene til de to hovedkarakterene. På en eller annen måte klarer alltid norske dubber å finne de mest irriterende og øredøvende kvinnelige stemmene. For min del gjorde det Lise helt uutholdelig å høre på, men det er egentlig ikke filmen i seg selv sin feil. Det som derimot ER filmens feil, er å gjøre Lise til en frekk liten jævel av en mus som rett og slett gaslighter Snøpels som bare er definisjonen på en «golden retriever boyfriend». Likevel har filmen et godt budskap som for sin målgruppe, altså små barn, og den er enkel å forstå med et manus som ikke unødvendig undergraver en dypere mening. Filmen gjør det svært tydelig gjennom manuset at den prøver å lære barn om moral og etikk. Det er mange fine replikker som jeg lett kan se for meg at vil gjøre inntrykk på barn som nettopp har begynt å lære om livets utfordringer. Verdt å nevne er utseendet på filmen, hvor teksturen på dyrene kan minne om Wes Andersons Fantastic Mr. Fox (2009). Lise og snøpels – venner for alltid leker ekstra med lys og farger og landskap, som alt tar seg veldig pent ut på lerretet. Akkompagnert med leken og søt musikk gjorde kinematografien det veldig fornøyelig å se filmen. Jeg tror dette er en film som foreldre kan se med barna sine og faktisk kose seg med. Filmens budskap om modighet og vennskap er fortsatt relevant for mange uansett alder. Jeg kjenner i hvert fall en håndfull voksne som har litt lærdom de kan ta ut fra filmen, selv om den kan være litt tullete til tider. Lise og Snøpels – Venner for alltid: Regi av Jan Bubenicek og Denisa Grimmová. 2021, 1 time og 20 minutter. Premiere 21.01.22. Norske stemmer: Ulrikke Brandstorp og Jakob Oftebro m.fl
“The Card Counter” – Schrader i sin komfortsone
The Card Counter handler like lite om å telle kort som Taxi Driver handler om å kjøre taxi. Schrader holder seg til samme tematikken som han er kjent med og denne historien er ingenting nytt.
“Eternals” – Filmen som aldri tok slutt
Det nyeste fra Marvel er trollbindende billedmessig men føles helhetlig langtekkelig og kjedelig.