Topp 10 | Jump Cut

Topp 10 – Filmer fra 2024

Nok et glimrende filmår ligger bak oss og mangt en plattform publiserer sine kontroversielle topplister (inkludert Akademiet) rundt disse tider. I redaksjonen er det disse 10 titlene som dukket opp hyppigst og høyest i våre personlige lister, men det var veldig mange filmer som akkurat ikke nådde opp, som for eksempel Perfect days, Elskling, Anora, Furiosa: A Mad Max Saga og Innsiden ut 2. Med norsk premieredato som grunnlag kom vi endelig frem til dette knippet med perler fra året 2024; 10. Wicked (2024) Regi av Jon M. Chu – Premieredato 22. november Her møter vi de to rake motsetningene Galinda, den populære og overfladiske, og Elphaba, sombåde utstøtt og misforstått, på universitetet Shiz. Med en en storslått miks av sang og dans utfolder historien deres seg med flere tvister og et stort glimt i øyet. Hadde du sagt til meg at en musikal om heksene fra Oz skulle ende opp som en av 2024 sine beste filmer når året startet hadde jeg kalt deg for gal. Her var det derimot jeg som var gal, for Wicked er absolutt et av årets høydepunkter. Med et spektakulært produksjonsdesign, strålende skuespillerprestasjoner med live sang, og en energi som smitter over på publikum, er det nærmest umulig å se Wicked uten å sitte igjen med et stort smil om munnen. Filmen åpner med sangen «No One Mourns the Wicked», og setter umiddelbart fokus på spørsmålom hva som egentlig gjør noen onde, samt den moralske vekten av å glede seg over noens død. Denne tematikken utforskes ved å la oss bli kjent med den onde heksa fra vest. Kanskje er det ikke et så enkelt svar som først antatt? Selv om filmen håndterer tunge temaer, er dette en gledesbombe av et fyrverkeri. Gjennom sang og dans, der det ene imponerende nummeret overgår det neste, og med høydepunkter som «What is This Feeling?» og «Defying Gravity», fylles filmen med latter og godt humør. Med ti Oscar nominasjoner, inkludert beste film og beste kvinnelige hoved- og birolle, setter Wicked standarden for en topp 10 liste med høy kvalitet. Det er kanskje ikke en film med dypeste metaforene, men her leveres en opplevelse av de sjeldne. Det bare å lene seg tilbake og glede seg. Så venter vi i redaksjonen spent på hva Jon M. Chu vil få til i del to, Wicked: For Good, som kommer på kino 21. november i år! Av Simon Bjerkås 9. The Zone of interest (2024) Regi av Jonathan Glazer – Premieredato 26. januar “The Zone of Interest” er en film som vitner menneskets største forbrytelse ved å følge livene til forbryterne som står bak. I denne unike Holocaust filmen gir regissør Jonathan Glazers sitt publikum et blikk inn i hverdagen på en høytstående Nazi familie som bor vegg i vegg med konsentrasjonsleirer Auschwitz. Hans kamera er rent observerende, og det holder seg bare på den frie siden av konsentrasjonsleirens vegger. Holocausts grusomheter kan kun vitnes gjennom lyden av skudd og skrik som kommer fra den siden av veggen vi ikke ser. Glazer har i sin film skapt den mest effektive beskrivelsen av denne forferdelige tiden ved å sette oss inn i livet til de “uvitende” familiene som bader i luksusen deres ektemenns horrible handlinger betaler for. Med mor på besøk spiser de kake og drikker kaffe til lyden av henrettelser, og de plukker plommer i sin frukthage til lyden av folkemord og tortur. “The Zone of Interest” står ikke på denne listen på grunn av underholdningsverdi eller på bakgrunn av en TikTok trend. Den står her fordi den skapte den beste, og mest ærlige beskrivelsen av historiens verste mennesker. Av Truls Hustad 8. Ibelin (2024) Regi av Benjamin Ree – Premieredato 8. mars Da rulleteksten rullet over skjermen og lyset ble slått på etter visningen av Ibelin, var det ikke et eneste tørt øye i hele kinosalen – og med god grunn. Ibelin er en hjertevarmende fortelling om livet og ettermælet til Mats Steen, en gutt som døde 24 år gammel av sykdommen Duchennes muskeldystrofi. Grunnet sykdommen satt han mye hjemme i rullestol, og gaming ble en flukt fra hverdagen. Etter hans død oppdaget familien at det eksisterte en hel verden på internett som Mats hadde vært en del av, og at han var høyt elsket av mennesker over hele verden. Dokumentaren forteller Mats’ livshistorie på en nyskapende, kreativ og fengende måte. Gjennom gamle videoopptak og intervjuer med familien får vi først et innblikk i Mats’ oppvekst og hvordan det kunne være ensomt å vokse opp med sykdommen hans, da han ikke kunne delta i fysisk aktivitet som andre barn. Etter hans død oppdager familien at Mats levde et helt annet liv i videospillet World of Warcraft. Her kunne han være hvem han ville, og dokumentaren viser hvordan han var en sammensatt person med følelser og tanker som alle andre, men med begrensede muligheter til å uttrykke dem i den virkelige verden. Ved å rekonstruere hendelser og samtaler som Mats hadde hatt i spillet, klarer dokumentaren å vise oss hvem Mats var, og hvordan han ikke lot sykdommen definere ham i spillverdenen. Animasjonssekvensene er livlige, fargerike og gir et dynamisk innblikk i det unike samholdet spillerne opplevde med hverandre. Gjennom detaljrike animasjoner formidles følelsen av fellesskap, støtte og kameratskap som preget spillverdenen, og hvordan disse virtuelle båndene kunne være like sterke som relasjoner i den virkelige verden. Den animerte spillgrafikken, kombinert med voiceovers av samtaler fra chatten, tenkte jeg først kunne virke litt alternativ – spesielt for meg, som ikke har så mye kjennskap til gamingverdenen. Men tvert imot, dette hadde en helt motsatt effekt. Jeg ble fullstendig dratt inn i Mats’ verden, og gjennom å se hva han opplevde mens han spilte, kunne jeg samtidig føle både hans gleder og hans sorg. I dokumentaren får vi også møte Mats’ venner fra spillverdenen i virkeligheten, og betydningen av å ha et samhold og en flukt fra hverdagen på nettet blir enda tydeligere og lettere å forstå. Filmen forteller en sår historie som gjør vondt på en god måte, og jeg satt igjen med tårer

Topp 10 – Fremmedspråklige filmer

Ofte er det lett å sette på en film der man ikke trenger å forholde seg til språk på en annen måte enn man er vant til. Det man kan gå litt glipp av ved å ikke se på fremmedspråklige filmer er en ny og spennende type realisme, et hav av ulike synspunkter og en måte å bli kjent med menneskeheten på, om man kan formulere det såpass pompøst. Vi i redaksjonen har kommet frem til en liste med filmer som man lett kan forsvinne inn i om man går med på litt undertekst. 10. Akira (1988) – Regi av Katsuhiro Otomo Tokyo i året 2019 herjes av kaos og uro når en liten gjeng ungdommer plutselig oppdager det som ligger under overflaten. Akira er en film det er nærmest umulig å forklare. Basert på mangaen av samme navn, knuste denne filmen markedet i USA og sendte dermed anime inn i den vestlige verden og populær kultur. Samtidig fungerte den som en katalysator og fødsel av cyberpunk. Dette er en film jeg med hele mitt hjerte mener enhver burde oppleve, og med så lite informasjon om filmen som mulig. Men i korte trekk handler den om Neo-Tokyo i 2019, hvor sosial uro og politisk usikkerhet ryster et allerede ustabilt miljø. Midt i dette kaoset møter vi Kaneda og ungdomsgjengen hans sitt møte med samfunnets og menneskets mysterium. Det som gjør Akira så interessant som den er, er ikke bare dens rike historie og verden, men også filmens produksjon, sluttprodukt og ettermæle. Filmen er en av de første som brukte forhåndsinnspilt lydspor før animeringen, som da gjorde at synkroniseringen med dialogen var lettere og bedre i det fullførte produktet. I tillegg er hver eneste scene et kunstverk å se på. I vanlig anime er det sjeldent å ha så mye som skjer i bakgrunnen, men i denne filmen er det så mye bevegelse og ting som skjer i bakgrunnen at dette er en film du alltid finner noe nytt i bakgrunnen av, men som dessverre er et sjeldent syn den dag i dag. Filmen utforsker veldig interessante og komplekse temaer på en slags abstrakt og voksen måte. Noe som antageligvis gjør at den holder mål den dag i dag, og fortsatt er grunnfundamentet og springbrettet til all annen sci-fi og cyberpunk. Akira er en film jeg ikke kan anbefale nok. En mer komplett og innflytelsesrik film skal en lete lenge etter i dag. Akira er mer en litt gjemt diamant som faktisk får nok ros, men ikke har blitt sett av nok. Så hvis du er bare litt interessert i film, så er dette absolutt noe å sjekke ut, enten du liker den eller ikke. Også kan du sjekke ut «Akira slide references» etterpå! Av Truls Jensen 9. Drive My Car (2021) – Regi av Ryusuke Hamaguchi Dette er en tre timers lang film, hvor ikke så veldig mye spennende skjer. Vi følger en mann, Yusuke Kafuku, gjennom tragedie, jobb, liv, samtaler og mye kjøring. Noen vil nok synes at den er litt kjedelig, men hvis man er i riktig humør for det, er den helt magisk; spesielt hvis du ser den på kino. Hamaguchi utmerker seg i å gjøre det dagligdagse vakkert. Bilen til Yusuke (som kan sees på plakaten) er som en egen karakter i historien, og den er viktig for handlingen. Som tittelen tilsier, er det en annen person som kjører bilen hans gjennom mye av filmen. Yusuke blir tildelt en ung kvinne, Misaki Watari, til å kjøre bilen sin mens han jobber på en teaterfestival. Etterhvert som de tilbringer tid sammen får vi vite mer om Misakis fortid, og de former et usannsynlig vennskap. Dette er en film som må oppleves, og hvis du får muligheten til å se den på en stor skjerm (i et rom hvor du ikke kan bli distrahert av mobilen) anbefaler jeg sterkt at du tar den. av Margrete Hildonen 8. Memories of murder (2003) – Regi av Bong Joon-ho Den Oscar-vinnende filmregissøren Bong Joon Ho er kjent for sine filmer som viser de mørke sidene av samfunnet, og «Memories of murder» er intet unntak. I en Sør-koreansk landsbygd er det en morder som er på ferde og det lokale politiet må få hjelp fra en etterforsker fra hovedstaden Seoul. I filmen møter vi en politimann, Park Doo Man, spilt av Song Kang Ho, kjent fra Parasite (2019), som bruker mye av etterforskningen på å gå etter magefølelsen i stedet for etterforskningsteknikker. For politiet handler det mest om at det klarer å putte noen i fengsel for drapene, ikke om personen faktisk gjennomførte mordene. Etterforsker Seo Tae Yoon fra Seoul, spilt av Kim Sang Kyung, kommer inn som en sterk kontrast mot Parks karakter. Hvor Seo bruker en mer logisk tilnærming til mordene, bruker Park vold og trusler mot de mistenkte. Sammen må de samarbeide for å løse mordene. Bongs fantastiske fortellerteknikk og regi er med på å skape et fantastisk innblikk i en korrupt politistasjon på 80-tallet og hvordan jaget etter en morder påvirker det psykologiske hos etterforskerne. Bong er ikke redd for å vise den brutale og mørke verden vi lever i. I tillegg er filmen med på å tydeliggjøre forskjellene og kontrastene i samfunnet mellom det gammeldagse og det moderne på denne tiden i Sør-Korea. Ikke nok med at det er en spennende og gripende historie om uløste mord, så klarer Bong Joon Ho å stille spørsmål ved menneskeheten om hva som får oss til å gjøre som vi gjør. Blandingen av kriminalitet, samfunnets skjulte sider og det psykologiske er med på å gjøre dette til en av de beste krimdrama-filmene gjennom tidene. Av Mali Øverbø 7. Persona (1966) – Regi av Ingmar Bergman “Persona”, regissert av Ingmar Bergman, står som et banebrytende verk innenfor filmens verden for sin dype utforskning av identitet, intimitet og det menneskelige psyke. Helt siden 1966 har dette svenske mesterverket fascinert publikum med sin gåtefulle fortelling og kraftfulle visuelle fortellerkunst. I kjernen handler “Persona” om de intrikate dynamikkene mellom to kvinner: Alma (Bibi