Every Day tar “å leve en dag noen andres sko” til det bokstavelige. Filmen dreier seg om karakteren A. Om det er en menneskelig sjel eller en ånd spesifiseres aldri, men hver dag våkner A opp i en ny kropp. Alltid i samme nærheten av der han/hun sovnet og alltid i en jevnaldret kropp. A beholder sine egne minner, men har også muligheten til å plugge inn i kroppens minner, og har bestemt seg for å gjøre det beste utav livene han tar over for dagen.
En dag våkner A opp i kroppen til Rhiannons (Angourie Rice) kjæreste Justin. Justin er en dårlig kjæreste som egentlig bryr seg lite om Rhiannon, men dagen A tar over blomstrer forholdet, og Rhiannon er skyforelsket igjen. Det holder seg frem til neste dag, når hun får høre fra Justin at han ikke husker et sekund av hva som skjedde dagen før.
A får en tilknytning med Rhiannon, og viser opp dag etter dag i en ny kropp for å være nærmere henne, frem til A en dag prøver å forklare til Rhiannon hva han/hun er. Overraskende nok tar det ikke lang tid før hun biter på tråden og tar denne utrolige historien for god fisk, og deres mildt sagt dysfunksjonelle forhold begynner.
Fra første øyeblikk er det tydelig at filmen er basert på en bok skrevet for tenåringer. Mens konseptet i seg selv egentlig er ufattelig fascinerende, er det også ekstremt komplisert etisk.
Når A tar over en ny kropp har han full kontroll over alt. Det går til et nivå hvor en av personene han tar over, Nathan, en veldig religiøs gutt blir traumatisert, og overbevist om at han ble besatt av djevelen etter han mister en hel dag i sitt liv. Denne hendelsen blir raskt glemt til fordel for romansen, noe som for meg er litt vanskelig å respektere.
Senere får vi også se at A blir til en deprimert tenåringsjente med selvmordstanker, hvor A da får tanken om å forsøke og ikke forlate kroppen hennes for å hindre personen i å drepe seg selv. Dette subplottet har tydelig gode tanker, men er ekstremt naivt og skadende. At man for å forhindre et selvmord tar over personens liv, og tar vekk en persons mulighet til å ta egne valg. På overflaten er det søtt og hjertevarmende, men når du begynner å tenke over hva det å ta over et menneskes kropp og valg uten innspill fra mennesket er, er det vanskelig å stille seg bak dette.
Jeg vil legge ved at jeg ikke kaller filmen moralsk eller etisk korrupt. Filmen sprer ikke en melding som er feil eller ond per se. Men den velger å leke på det jeg vil kalle farlig mark, og den gjør flere store feil på manussiden som gjør at det er vanskelig å støtte og forstå karakterenes valg, og gjør det derfor vanskelig å bry seg om dem.
Romansen i seg selv er veldig søt. At en person klarer å totalt overse det daglige forskjellige utseendet til personen hun forelsker seg i fordi hun ser det indre sprer en god melding. Musikk og kamerabruk i disse romantiske scenene fungerer godt nok, og den romantiske historien i seg selv er spennende til tross for tenåringsklisjeene.
Men når det kommer til det, har jeg store problemer med å stille meg bak disse valgene filmen gjør med mennesker og deres frihet. Filmen velger å gjentatte ganger dyppe ned i farlig vann, bare for å trekke foten opp igjen uten å ane fare.
Dette er et manus og en idé som krever arbeid og stålkontroll for å fungere, og det er synd at det det moralske kompasset i filmen viser rett vest, da dette er en fascinerende idé.
Every Day har sine søte og hjertevarmende øyeblikk, en ung lovende stjerne i Angourie Rice, og en stilig idé. Men når filmen begynner å leke med viktige tema som etikk og personlig frihet på en så naiv og romantisert måte som den gjør, er det vanskelig å stille seg bak både filmen og karakterene. Dette kunne vært en flott og interessant romanse, men det ender opp med å bli en passende film for 15. rad under “teen-romance”-taggen på Netflix.
Every Day - Regissert av Michael Sucsy, skrevet av med; Maria Bello,Angourie Rice, og Debby Ryan. Lengde: 1 t 37 min. Nasjonalitet: USA. Premiere: 23.02.18.
