Focus – Regi: Glenn Ficarra, John Requa – USA – 1 t. 45 min.
Nicky (Will Smith) er en ekstremt dyktig svindler som tar amatørsvindleren Jess (Margot Robbie) med på laget, men når Jess og Nicky blir romantisk involvert med hverandre, og med Nickys arbeidsfelt som innebærer lyving og juksing som inntektskilde, innser han at kjærlighet og bedrag er ting som ikke går godt sammen. De forlater hverandre, men treffes igjen tre år senere og finner ut hvor risikabelt spillet de spiller virkelig er.
Focus blander mange sjangre. Vi får litt komedie, litt action, og masse spenning, men mest av alt ligger fokuset på kjærlighetsjangeren og undersjangeren bedragerifilm. Forestill deg Ocean’s Eleven blandet sammen med Notting Hill så har du et ganske godt bilde om hva Focus har å by på. I Hollywood-blockbuster stil uten unntak.
Det som virkelig bærer bedragerifilmer er hvordan de holder sitt publikum i mørket. Som en illusjonist som utfører korttriks får vi bare se det illusjonisten vil vi skal se. Vi blir imponert. Når han avslører hvordan han gjorde det blir vi kanskje enda mer imponert hvis trikset krever mye forberedelse og spiller på det uventede av det uventede. Dette gjør i alle fall Focus, så for bedrageriaspektet ved filmen utfører den jobben sin godt.
Men denne filmen forsøker ikke bare å forføre illusjonsmagi-sultne fans eller de som har en interesse for svindeliverksettelse. De vil også lokke kjærlighetsfilm-entusiaster til lerretet med å tilby Hollywood-favoritter som kjekke Will Smith og smellvakre Margot Maggie, og de setter dem i en nokså uventet arena som ikke er typisk for romantiske filmer. I og med at filmen spiller så kraftig på bedrageri er det vanskelig å lyse opp kjærligheten, for dens autentisitet blir satt på spill i et slikt konsept. Focus er veldig klar over dette og bruker det til dens fordel med å tematisere et av de kanskje viktigste aspektene med kjærlighet. Nemlig tillit.
Hvis du har sans for filmer som blander spenning med kjærlighet, vil nok Focus falle i smak. Den har så mange øyeblikk og tvister som kan imponere, men er neppe en film vi kommer til å huske i lang tid fremover. Som underholdning holder den seg bra, og det er liten tvil om at det er det den vil.
