27 år etter Ghostbusters 2 kommer den tredje filmen om spøkelser, proton packs og kameratskap. Men selv om det har vært en del prat om en oppfølger opp igjennom årene, tar ikke denne filmen sted i samme univers som de to originale filmene. Det, sammen med det faktum at de fire hovedrollene har blitt til kvinner, har gitt denne filmen mye hets på nettet, og traileren er den mest mislikte traileren på youtube. Men fortjener den all hetsen?
Har du sett de to andre, så er ikke plottet noe revolusjonerende. Erin og Abby (Kristen Wiig og Melissa McCarthy) er gamle venner som har sklidd fra hverandre etter at de skrev en bok om det paranormale. Når Erin får vite at Abby har begynt å selge boken, frykter hun for jobben sin. Etter å ha oppsøkt henne inngår de en avtale om at Abby fjerner boka fra nettet om Erin blir med og besøker et hus som visstnok skal være hjemsøkt. Her finner de sitt første spøkelse, og med hjelp av Kate McKinnons Holtzmann og Leslie Jones’ Patty må de finne ut hvem som har slippet løs det, og alle andre spøkelsene i byen.
Det er vanskelig å snakke om denne filmen uten å ha originalen fra 1984 i tankene. Allikevel er det to veldig forskjellige filmer. Ja, Ivan Reitman’s Ghostbusters var en morsom film, men det var ikke en ren komedie. Det var en mer seriøs film, som var veldig morsom. Paul Feigs nye versjon derimot, er en ren komedie, og det ser man igjen på karakterene. Man har ingen Winston, en vanlig mann på jakt etter en jobb, en man enkelt kan relatere seg til. Sekretæren går også fra en sarkastisk, gjenkjennelig person, til noen dummere enn den personen du både ler og blir oppgitt av på Facebook. Så alle karakterenes store hensikt i filmen er å toppe den andre med sin egen vits, selv om det ikke alltid passer hverken situasjonen eller karakteren som sier det.
Så det har nå blitt en ren komedie, men det trenger jo ikke være negativt. McKinnon er ei som har blitt trukket frem en del, både på godt og på vondt. Hennes Holtzmann er den eksentriske i gruppen og kan nok bli litt mye for mange. Allikevel er det hennes karakter som fungerer best for min del, hovedsakelig av to grunner. Hun er faktisk underholdende og humoren hun bringer er faktisk i stil med karakteren i seg selv. Og selv om filmen har klart å holde seg delvis unna den vanlige karakteren Melissa McCarthy spiller, så er det fortsatt en del fokus på at det er morsomt med bæsj, penis og personer slengt fra vegg til vegg. Det er bokstavelig talt en diskusjon om hvorvidt en person bæsjet på seg.
For å lage en remake av en film bør man klare å forbedre den originale filmen på i hvert fall noen områder. Og når den har hatt 32 år på seg, så er det kanskje ingen overraskelse at den ser bedre ut. CGI-en er ikke perfekt, men den funker. Action-scenene var for det meste ikke all verden, men Holtzmann hadde en liten sekvens mot slutten som viste at de faktisk kunne, og var et godt eksempel på at de faktisk koste seg med å lage en Ghostbusters-film. Det siste er dog ikke alltid positivt. Flere ganger virket det som de var mer opptatt av å vise scener eller gjenstander fra 1984-versjonen. Med alle cameoene blir man mer tatt ut av filmen enn noe annet.
Feig har vært suksessfull tidligere med filmer som Bridesmaids og Spy, men han har ikke særlig erfaring med antagonister, noe som blir veldig tydelig her. Neil Casey’s Rowan får knapt vise hvem han er og alt av motivasjon får vi via en liten samtale han har med seg selv. Da legger man opp til at humoren i filmen må funke, noe den ikke kommer til å gjøre for alle. Filmen er fylt med gode komikere, dessverre får de ikke all verden å jobbe med. Den er ikke umorsom, men den hadde mye større potensial.
Ghostbusters - Regissert av Paul Feig; skrevet av Feig og Katie Dippold; med Kristen Wiig, Melissa McCarthy, Kate McKinnon, Leslie Jones, Chris Hemsworth Spilletid: 1 t. 56 min. Land: USA. Premiere: 22.07.2016. Aldersgrense: 12 år.
