Into the Woods – Regi: Rob Marshall – USA/Storbritannia/Canada – 2 t. 5 min.
En heks (Meryl Streep) sender en barnløs baker (James Corden) og hans kone (Emily Blunt) på søken etter fire magiske gjenstander for å oppheve en forbannelse som er manet over slektstreet til bakeren slik at de endelig kan få et barn sammen.
Into the Woods er en moderne vri på kjente eventyr av brødrene Grimm i musikalsk format. Askepott, Rapunzel, Lille Rødhette og Jack og bønnestengelen er eventyr som krysses i denne filmen, men plottet holder en rød tråd gjennom alle eventyrene og klarer fint å knytte dem sammen.
Filmen var Oscar-nominert for beste kostymedesign og Meryl Streep var nominert for beste kvinnelige birolle, og begge nominasjonene var velfortjent. Meryl Streep gjør en utmerket rolle som Disney-heks og kostymene er estetiske og vakre som filmen selv er, men det er lett å bli forført av Disney-magi med dens storslåtte effekter og overbelastede rollebesetninger av kjente skuespillere. Into the Woods er kanskje den mest estetisk vakre filmen så langt i år, men er resten av innholdet godt nok?
Skuespillerprestasjonene er overdrevne og teatralske, men dette er en musikal så det trenger de å være. Musikaler har for vane å prioritere selve musikken, men i dette tilfellet er det kanskje det mest neglisjerte aspektet med hele filmen. De synger, og tekstene er fortryllende og fantastisk godt skrevet, men sangene har ingen rytme og melodiene er så forsiktige man skulle tro de var redde for å bli hørt. Noe som vekker mistanke om at det kanskje var meningen, fordi tekstene til sangene driver plottet fremover med retorikk som hadde gitt sofistene i antikkens Hellas hakeslepp, og derfor blir selve musikken satt i bakgrunnen som i alle andre sjangre.
Noe som gjør denne filmen interessant og nyskapende er hvordan Disney tydelig viser at de har skiftet retning fra tradisjonelle og konservative presentasjoner av kjønnsroller, til mer moderne og likestilte fremstillinger. Into the Woods er en klar erklæring om dette. Filmen er også todelt, der den første halvdelen av filmen blir fortalt på en slik måte vi er vant til å høre eventyr, og vi får det fortalt fra et barneperspektiv, mens den andre halvdelen leker seg med de klassiske eventyrene og gjør dem om til sitt eget, og samtidig gir foreldre gode råd om hvordan de kan fortelle barna sine eventyr, men også råd om livet og hvorfor ting ikke alltid er som i eventyr. Moralen er mangfoldig, men klar på en ting: Livet er ikke et eventyr. På en måte kan man si at filmen er en akkurat passe god blanding av barnslig og seriøs.
Til tross for at filmen er vakker å se på, og med en god dose kjente fjes, så er dette en familiefilm. Dersom du ikke oppbevarer en forkjærlighet for Disney-filmer, eller ikke tåler at klassiske eventyr blir lekt med og omskrevet, så passer nok ikke denne filmen for deg, men hvis du elsker Disney eller vil ta barna med for å se noe spesielt er Into the Woods et utmerket valg.
